LYNYRD SKYNYRD – Oslo – Oslo Spektrum

Lørdag 23. Mai var en herlig dag for alle norske fans av Lynyrd Skynyrd. Endelig var tidenes beste band tilbake i Norge, 9 år etter at de headlina Norwegian Wood-festivalen. Jeg blei møtt av folk med Skynyrd-skjorter, Sørstatsflagg, og andre effekter fra jeg ankom Oslo S, og det lå i lufta at dette kom til å bli en spesiell kveld.

Oppvarmingsbandet Hellbillies fikk jeg ikke med meg, da jeg heller tok meg god tid til å sjekke ut Skynyrd-merch og prate med andre fans. Når oppvarmerne var ferdige, gikk jeg inn og fant plassen min, og da var allerede Spektrum godt fylt opp. Det blei spilt klassisk rock over anlegget i salen mens de rigga om scenen, og når en grov amerikansk stemme annonserte over anlegget at Skynyrd ville komme på "in just a few minutes", var jubelen i taket.

Så blei lyset dempa, og etter en kort intro dro selveste Lynyrd Skynyrd i gang med klassikeren "Workin' For MCA". Og for ei åpning! Videre fulgte "I Ain't the One" og "Saturday Night Special", med andre ord, samme åpningstrioen som på den klassiske liveskiva "One More From the Road". Dette er selvfølgelig å legge lista veldig høyt, men samtidig, med en diskografi som Skynyrds, kan det ikke bli nedturer. Backdrop'en var en diger Lynyrd Skynyrd-logo, med underteksten "God & Guns World Tour 2009"

Gitarist Mark Matejka som tok over etter Hughie Thomasson i 2006, har allerede vokst godt inn i bandet, og er både en ekstremt dyktig musiker, og en livat scenepersonlighet med masse utstråling. Tidligere i år mista Skynyrd ytterlige to medlemmer – originalmedlem og pianist Billy Powell og nå sist bassist Ean Evans. De to nykommerne Peter "Keys" Pisarczyk og Robert Kearns (hhv piano og bass) er også godt inne i bandet, og gjør utmerkede jobber, begge to.

Fjerde låt ut er knallfete "Gimme Back My Bullets", fra skiva med samme navn, og videre får vi både "What's Your Name" og "That Smell". Etter sistnevnte, tar vokalist Johnny Van Zant, en utmerket frontmann som har publikum i sin hule hånd fra første stund, seg tid til å dedikere neste låt til Powell og de andre Skynyrd-medlemmene som ikke lengre er blant oss, men i "rock and roll Heaven", og når de drar i gang nydelige "Simple Man", fylles Spektrum av lightere fra øverst på balkongene og helt ned til scenekanten. Et rørende syn!

Etter denne seansen er det klart for en medley bestående av "Whiskey Rock-A Roller/Down South Jukin'/ The Needle and the Spoon/Double Trouble", og feststemninga er i taket! Det roes ned igjen med " Tuesday's Gone", og hele publikum svaier i takt med musikken, og sørstatsflaggene vaier med. I det hele tatt er det overraskende å se så mange Sørstatsflagg blant et norsk publikum, men det er jo noe vi – undertegnede inkludert – gjør for å hylle bandet.

Trommis Michael Cartellone setter i gang et fet beat etter av "Tuesday" er over, og når Rickey Medlocke setter i gang med "Gimme Three Steps", er stemninga atter en gang i taket. Makan til fengende rockelåt! Mr. Medlocke er til tross for sine 59 år sprekere på scena enn den gjennomsnittlige 20-åring! Han hopper og danser rundt, og under "Gimme Three Steps" legger han seg til og med ned på scenegulvet og rocker. Videre får vi den svingende "Call Me the Breeze", før backdrop'en endres til en fusjon av det Amerikanske flagget og Sørstatsflagget, og Johnny Van Zant erklærer at "the South will rise again!" i det de starter opp klassiske "Sweet Home Alabama". Det er tydelig at dette er Skynyrds største hit i Norge, og en jeg prata med før konserten sa til og med at dette var den eneste Skynyrd-låta han kjente, men han betalte glatt 600 spenn bare for å høre den. Og om stemninga var i taket tidligere, var den gjennom taket nå! Hele salen synger med, og bandet gliser fra øre til øre over den overveldende responsen på dette Sørstats-hymnet. I det hele tatt har responsen vært overveldende hele veien, og det er godt å få erfare at flere enn meg er blodfans her i landet også. Når låta er over, takker bandet for seg og går av scena.

Etter en liten pause med plystring, hyling, trampeklapp, og taktfaste rop på "SKYNYRD! SKYNYRD! SKYNYRD!", kommer gjenget glisende tilbake, og når Van Zant spør hvilken låt vi vil høre, ropes det massivt ut "FREE BIRD!!!", noe vi selvsagt får. Den dedikeres som vanlig til Johnnys bror, Ronnie Van Zant, som døde i flyulykka i '77. Det går ikke an å høre "Free Bird" uten å bli rørt, noe som selvsagt ikke er til å unngå denne lørdagskvelden heller. Jeg har i mange år uttalt at dette er tidenes beste låt, uansett band eller sjanger, og det kommer jeg til å stå for resten av livet. Klumpen i halsen bygger seg opp utover i låta, og når det eksploderer i tidenes heftigste og mest klassiske soloparti i siste del, ja da triller det en tåre eller tre. Sammen med Scream Magazines utsendte, holder jeg Sørstatsflagget høyt og synger med av full hals. Eneste gjenlevende originalmedlem, Gary Rossington, har ikke beveget seg veldig mye, da han har slitt med enorme smerter i leggene helt siden flystyrten i '77, men under klimakset i "Free Bird" er han selvsagt helt framme på scenekanten i lag med de andre, og synet av de 3 gitaristene og bassisten som rocker unisont, er så klassisk som du får det. Til slutt kommer Van Zant inn på scena, og sammen med kordamene, Dale Krantz-Rossington og Carol Chase, holder han opp et digert flagg – en variant av det Norske flagget, med Sørstats-stjernene i det blå korset. En spesiell og rørende hyllest til den norske fansen.

Så er det slutt for denne gang. Man tørker tårene, og beveger seg mot utgangen. For en opplevelse! Alt annet blir nedtur etter en konsert som dette, så det greieste er egentlig å bare dra hjem og legge seg, med ei Skynyrd-plate på anlegget, og vente på den nye skiva som kommer seinere i år.

Spektrum er nok det ultimative konsertlokalet i Norge for et band som Lynyrd Skynyrd. Massevis av ståplass nede i salen, og sitteplasser på galleriet for de som ønsker det. Lyden er utmerket hele veien. Klar og fin, og man har ingen problemer med å høre detaljene i musikken. Nå har Skynyrd et ganske unikt sound og da, med tre gitarer, piano, og ikke minst de to kordamene, som krydrer soundet med flotte vokalharmonier og varm utstråling. Dale Krantz-Rossington er Gary Rossingtons kone, og har vært med siden gjenforeninga i '87. Før det sang hun i Rossington Collins band og The Rossington Band, så hun har vært involvert i Skynyrd-familien siden 70-tallet. Carol Chase har vært med siden 1991, så at de to er en viktig del av bandets sound er det ingen tvil om.

31. september slipper Skynyrd sitt neste studioalbum, "God & Guns", og det er bare å håpe og krysse fingrene for at de kommer tilbake til Norge enda en gang i den forbindelse.

Dette er enkelt og greit den beste konsertopplevelsen jeg har hatt i hele mitt liv, til tross for klassiske band som Kiss og Kansas. En perfekt kveld med tidenes beste band! En soleklar sekser på terningen!

 

Setlist:

Workin' For MCA
I Ain't the One
Saturday Night Special
Gimme Back My Bullets
What's Your Name
That Smell
Simple Man
Medley: Whiskey Rock-A Roller, Down South Jukin', The Needle and the Spoon, Double Trouble
Tuesday's Gone
Gimme Three Steps
Call Me the Breeze
Sweet Home Alabama
Free Bird

Line-up:

Johnny Van Zant – lead vocals
Gary Rossington – lead & rhythm guitars
Rickey Medlocke – lead & rhythm guitars, backing vocals
Mark Matejka – lead & rhythm guitars, backing vocals
Robert Kearns – bass, backing vocals
Michael Cartellone – drums
Peter Keys – keyboards
Dale Krantz-Rossington – backing vocals
Carol Chase – backing vocals

 

Takk til Pelle Neraasen fra Stageway Talent A/S, for akkreditering og krisehjelp når noe ikke var i orden.

www.stageway.no/konserter

 

Bilder tatt av Affen på behørig avstand