MOTÖRHEAD – Oslo – 14.12.2008

Den 14. desember 2008 fylte Oslo Spektrum seg med publikummere. Anledningen var at tre hardrockband hadde bestemt seg for å ta turen for å by på litt førjulsstemning.

Når Oslo domkirke sine klokker ringte sine 19 slag for å indikere at klokken var syv om kvelden gikk svenske Witchcraft på scenen for å underholde de frammøte med litt hardrock. Dette var et band jeg ikke hadde tatt tiden til å bli kjent med før konserten, og jeg hadde ikke gått glipp av mye for å si det sånn. Witchcraft kunne nok lik så godt kalt seg et Black Sabbath tribute band fordi instrumentalt var dette tatt rett ut av Toni Iommi sin notatblokk. Lyrikkmessig var det bluespreget og det stemte ganske fint med Black Sabbath tonene til Withcraft, og hvis man ser bort fra potensial til at de kunne vært en fantastisk tribute band så var dette helt ok musikk som kom ut fra de massive høytalerene rundt scenen. Vokalisten trodde nok at litt vel mange var der for å se han og hans band, med en konstant armbevegelse for å indikere at han ville ha mer lyd ble det litt vel arrogant av et band neppe så altfor mange har hørt om. Witchcraft gjorde jobben sin. De varmet opp publikum. Intet mer, intet mindre.

Neste band ut var et band jeg gledet meg veldig til å live for første gang, og den gleden var det mange som delte. Australske Airbourne gjør slettes ikke skam på sine landsbrødre i AC/DC. Med sine heftige riff, tøffe og fengende tekster og heseblesende gitar soloer viderefører de en lang arv av rockeband fra "down under". De startet showet med "Stand up for rock'n'roll" og det var nettopp dette de frammøte gjorde. Det var mye liv under Airbourne sin 45 minutter lange konsert. Bandet leverte slagerne sine som perler på en snor, vi fikk høre blant annet "Hellfire", "Runnin' Wild", "Diamond in the rough" og min personlige favoritt "Too much, Too young, Too fast". Airbourne leverte en av mine beste konsertopplevelser i 2008 og hadde du visst hvor mange band jeg har sett i 2008 så ville du sett hvor mye det egentlig betyr! Jeg kommer helt klart til å se Airbourne igjen.

Det bandet som flest hadde betalt de snaut 400 kr for å se var Motörhead. Med 4 Norgesbesøk på litt over 2 år skulle man tro at Lemmy og co hadde mistet mye av sin salgsdyktighet, men den gang ei. Det var et fullt Club Spektrum som tok i mot de tre ringrevene, det vil si rundt 5.000 mennesker. Dette var andre gang på 6 måneder at jeg åpnet mine øyne for Motörhead, første gang i festivalformat på Norway Rock Festival, denne gangen i konsertformat og da må selvfølgelig lyden opp. De som vet noe som helst om Motörhead vet sikkert at de har høy lyd, og når frontfigur Lemmy har blitt godt over 60 blir ikke lyden noe lavere av den grunn. Motörhead åpnet konserten med "Iron Fist" og spilte alle sine beste hits i en snau 1 og halv time lang konsert. Blant andre fikk "Bomber", "Just because you got the power, that don't mean you got the right", "Overkill" og den noe spesielle "Whorehouse Blues en spilling. De gikk av scenen uten å spille sin største hits og noen fortvilte ungdommer som sto ved siden av meg så noe desperat på scenen og spurte "Skal de ikke spille Ace of Spades", men selvfølgelig gjorde de det. De kom tilbake på scenen og spilte "Ace of Spades" til stor jubel fra hele salen.

Motörhead leverte en knallgod konsert som helt klart slo den jeg opplevde på NRF. Jeg ble spesielt fornøyd når de spilte "Bomber". Med en utrolig artig oppvarmingsband og et som burde lære seg noen nye riff ble det alt i alt en veldig god kveld. Skal ikke se bort i fra at neste gang Motörhead inntar Spektrum så vil jeg også befinne meg der.