SCREAMFEST 08 – Dag 1 – Chateau Neuf

Jeg vet jeg skrev en gang etter en Inferno at jeg aldri mer skulle dra til og fra Oslo med tog, men det er tydelig at husken ikke lengre er hva den var. På vei til min første Screamfest, befant baken min igjen på en av NSB's vonde stoler og jeg angret allerede før den første timen var gått. Det ble ikke noe bedre av at i vognen der jeg satt, befant det også et skikkelig fint knippe milfer. Det var bedriftsturnering i et-eller-annet på Hamar og allerede før toget var passert Heimdal (under 15 minutter etter avgang), hørte jeg den første skålen. Jeg skjønte hvordan denne turen ville bli og pakket ørene med godlyder fra Gojira, Tankard og annen godis. Prøvde å sove litt på turen men våknet raskt av at noen sang om rompa si, dvs. sin egen versjon av DDE's "Rompa mi". Vakkert var det ikke, men siden jeg nå begynte å føle NSB's vrede mot min egen bak, kunne jeg ikke gjøre annet enn å dra på smilebåndet.
Jeg overlevde turen, og etter Hamar fikk jeg til og med noen minutter i drømmeland. Det skal sies at bedriftslaget i milf ikke var like vakre og pene da de forlot toget som da de entret det drøye 5 timer tidligere, og siden de hadde holdt meg våken under hele turen, ønsket jeg dem stille en helvetes vond helg.

Årets Screamfest ble arrangert på Betongs 2 scener og Chateau Neuf, som ligger lokalisert i Det Norske Studentersamfunns lokaler i Oslo. Immortal var som eneste band satt opp til å spille på Chateau Neuf, men som de fleste nå vet, ble den konserten avlyst. Dermed ble alle festivalens konserter enten gjennomført på Betong eller på Klubbscenen.
Årets Screamfest var den andre i rekken og gikk i år som i fjor over 2 dager. Et meget variert program trakk mange fans fra både inn- og utland og selv om det ikke var helt utsolgt, var det bra med folk der allikevel.

Fredagens program var nok det som trakk meg mest til Screamfest og årsaken var at mesteparten av programmet var av det heftige slaget. Et lite unntak var det, men det skulle vise seg å bli et av høydepunktene denne kvelden.

Først ute var Bal-Sagoth og dette var bandets første opptreden på norsk jord. Man fant seg en fin plass rett foran miksebordet, da det erfaringsmessig er best lyd der. Nå stemte dette ikke akkurat under denne konserten, fordi mens vi stod der og forbannet den elendige lyden, hadde de mye bedre lyd andre steder i lokalet. Best virket det som om det var rett foran scenen og det var der de fleste hadde samlet seg. Men der stod altså ikke undertegnede og dermed slet jeg fryktelig med å klare å identifisere hva som skjedde framme på scenen. Med relativ liten kjennskap til bandets materiale, ble det nesten umulig å høre hva de spilte. Heldigvis bedret dette seg utover i settet samt at undertegnede prøvde ut flere steder i salen. Likevel ble jeg ikke imponert av sirkusmetallen til engelske Bal-Sagoth som nok fungerer best på skive. Jeg kjente igjen enkelte låter og partier og dette gjorde det hele lettere å lytte til. Men de lange uforståelige talene bandets vokalist holdt mellom låtene, de satte jeg ikke noen pris på i det hele tatt og jeg kan ikke si at etter 25 minutter, da det hele var over, at jeg var lei meg og at jeg ville ha mer fra Bal-Sagoth. Jeg trakk heller raskt inn til Klubbscenen der jeg skulle få en helt annen opplevelse.

Svenske Nightingale med Dan og Dag Swanö i spissen klarte det ingen andre band har klart hittil i år, nemlig å gi meg som var lite kjent med bandets materiale og som stilte helt uten noen form for forventinger til konserten, en helt fantastisk konsertopplevelse. Sist jeg opplevde noe sånt var med ….Trail of Dead under deres konsert på Samfundet i Trondheim høsten 2007. Tro meg, det finnes ikke mye som kan måle seg med å gå på konsert med null forventninger og ende opp som nyfrelst fan av bandet.
Men Nightingale ja, denne konserten inneholdt alt man kan ønske seg; rolige akustiske partier til de raskere, hardere og tyngre partiene, alt krydret med Dan Swanös gode rene stemmeprakt. Lyden var i motsetning til den første konserten med Bal-Sagoth helt enormt bra, noe bandet også skrøt av etter konserten. Det var vel Dag Swanö som sa: "Det er kul å spille i Norge, og spesielt når det er som dette". Jeg vil bare slenge på "Det er kul å gå på Nightingale konsert, også det når det er som dette". Det eneste som var negativt med denne konserten var at den endte etter 30 minutter. Dette kunne man ha overlevd å fått mye mer av.

Det tredje bandet skulle vært Immortal, og det oppe i Chateau Neuf. Dessverre startet brannalarmen noen minutter før konsertstart, og etter visse diskusjoner mellom brannvesen, vakter, management og band, ble det besluttet å avlyse konserten. Dette var det mange som ikke satte pris på i det hele tatt, spesielt de tilreisende fra USA, Belgia og andre langbortliggende land ble en smule snurt. Selv konstaterte jeg at konserten ble avlyst og begynte i stedet å glede meg til neste band på scenen, og det var Keep of Kalessin.

Keep of Kalessin har vokst enormt de siste årene og selv om jeg har sett dem live utallige ganger, er det fremdeles uaktuelt å ikke gå. Årsaken er at bandet hele tiden forbedrer seg som liveband og spesielt bandets vokalist har gjennomgått en forvandling på scenekanten. At en såpass sjenert person kan endre seg så mye som det Thebon har gjort de siste 18 månedene er intet mindre enn imponerende. Han eier sin del av scenen nå i dag og glir glimrende inn sammen med de øvrige bandmedlemmene Obsidian C, Wizziac og Vyl. Totalt sett betyr dette at Keep of Kalessin er blitt et mye mer komplett liveband.
Det er også veldig godt å høre at de nye låtene fra "Kolossus" fungerer enormt bra live og selv om undertegnede ikke helt har fått tak på skiva, så storkoste jeg meg under hele konserten. Flott deilig lyd som rettferdiggjorde musikken til Keep of Kalessin toppet det hele og jeg har vel aldri sett bandet bedre på en scene. Det faktum at bandet har vært på turne i seks sammenhengende uker, hjelper selvsagt på og gjør at de er tightere enn aldri før. Synd at mange Immortal fans hadde takket for seg etter kanselleringen oppe på Chateau Neuf, men det ble deres tap. Vi som ikke hadde gått, vi hadde det toppers.

Deretter var det klart for en liten dose progressiv death metal fra polske Hate. Hate var årsaken til at jeg allerede i vår bestemte meg for Oslotur denne helgen da bandets vokalist Adam the First Sinner fortalte meg i et intervju at de skulle spille under årets Screamfest. Billetter og hotelrom ble bestilt allerede da og nå stod de klare på scenen til å gi meg og de mange andre fremmøtte på Klubbscenen en kraftig dose progressiv death metal the Polish Way. Man hadde hørt enkelthistorier om hvordan bandet hadde vært tidligere, men de overrasket og var hakket mer tight og bedre enn jeg hadde våget å håpe på. Det var helt fullt foran scenen, men lengre bak var det mer spredt. Litt skuffende at flere ikke hadde tatt turen innom Klubbscenen for å oppleve denne godbiten av en konsert. Det er så herlig småprogressivt at man ikke kan la være å bli revet med og flere man pratet med i etterkant skrøt veldig av Hate og at de ble veldig overrasket over hvor bra det var. Bandet selv var også happy over hvordan det gikk og bandets smådiktatoriske frontmann Adam the First Sinner viste seg slettes ikke som en vanskelig person å omgås. Adam var blid og glad, men de måtte kjøre hjem ikke lenge etter at konserten var over, men man fikk da hilst på før de stakk.

Etter som Immortal avlyste, ble Sodom i stedet det største bandet denne kvelden, og Onkel Tom og hans Sodom skuffet ingen inne på Betong. Haugevis med gromlåter hele tiden og gjerne de eldste låtene i bandets diskografi er som oftest det som slår best an i Norge. Dette vet selvsagt Tom Angelripper og han strålte seg gjennom en helt vidunderlig konsert sammen med sine bandkolleger i Sodom, og responsen de fikk hele tiden, den var bare helt enorm. Sodom knuste, noe de alltid gjør i Norge og deres herlige old school partythrash gjør noe med alle og enhver slik at humøret blir på topp og inntaket av forfriskninger likeså. Enden på visa når Sodom er ferdig er at alle går rundt og smiler i en rus av lykke og alkohol. Absolutt den beste avslutningen Screamfest kunne ha fått på en nesten perfekt første dag av årets festival.