VADER – Oslo – John Dee

Zonaria frå Sverige er ein for meg ukjend kvartett som i og for seg spelar særs habil og presis Death Metal, vokalen heller mot det melodiøse. Vel mykje sampling og svevande parti i låtane til at dei greier å halda uppe intensiteten. Mot slutten av settet kjem der ein Behemoth-cover, um eg ikkje er heilt på jordet, og den vert hamra sopass hardt igjennum at den i seg sjølv var verdt uppmøtet.

Grave leverar ikkje sin beste konsert nokonsinne, for å seia det slik. Til det er lyden for beskjeden der eg står. Det sampla intro-riffet er heller ikkje det eg kom for å høyra. Er dermed ikkje sagt at vi får ein dårleg konsert, nei, då. Grave er Grave um alle mann var daude, som det heiter i salma. Myrk, groovy Death Metal som pakkar inn Ola Lindgrens håse vokal; men dei finurlege disharmoniane får vi berre delvis tak i. Utakk til John Dee for uvanen med å servera skral lyd når den trengs som mest. Kred til bandet for si jordnære og lune innstilling – og for at dei spelar ofte her i Oslo.

Skrevet av olvek

Jeg hadde tenkt å være der tidlig. Noen sier at det er tanken som teller, men om jeg får kjeft for at jeg ikke var der tidlig, så fortjener jeg det. Særlig siden jeg hadde tenkt å sjekke ut Zonaria. Grave har jeg jo sett og hørt noen ganger til nå i mitt liv, men jeg må innrømme at jeg gråter ingen modige tårer over at jeg rakk å komme for seint. Gilla Bruja er definitivt ikke noe for disse ører, så at jeg misset dem er en glede for meg og den kjeften jeg eventuelt får kan likesågodt blir ropt mot månen.

Grunnen til at jeg ikke fullførte tanken min om å være på John Dee i tide skyldes noen som enkelt som en dame. Kompliserte greier, men like fullt enkelt. Jeg vil for all tid prioritere damer fremfor band som Gilla Bruja, Grave og til dels Zonaria. Men Vader derimot, dem er det viktig å få med seg.

Så, da jeg kom meg ned på John Dee var det ca 1 minutt til Vader startet. Ah, timing. Og timing er noe som medlemmene i Vader, til tross for nylig endring i line-up, kan sies å være bekjent av. Jeg er til tider i tvil om det er mennesker som spiller, eller roboter. Hele seansen foregår med militær presisjon. Ja, følelsen av å bli overkjørt av en tanks, følelsen av å bli slått hardt i trynet gang på gang, følelsen av å bli trampet på av 100 blytunge elefanter… …er hva du får på en Vader konsert. Og på toppen av det hele er Peters dødelig stemme.

Skal noe kritiseres denne kvelden der lyden var eksellent, må det være at det blir litt for mye av den raskeste sorten. Jo da, de roer da ned tempoet nå og da, men personlig kunne jeg tenkt meg et par låter som foregår i medium tempo. Men men…, alt kan vel ikke være perfekt, er det noen som påstår. Etter å nok en gang ha sett Vader, så kjenner jeg at jeg ønsker meg følgende konsert line-up i følgende rekkefølge, der alle får 1 time hver, der lyden er like god til alle bandene:

1. band ut – Vader
2. band ut – Nile
3. band ut – Morbid Angel
4. band ut – Behemoth

Og for Vader må det være et kompliment å bli nevnt sammen med de tre beste death metal bandene som eksisterer i dag. Sørg derfor at du, ved neste anledning, tar turen til der uansett av de nevnte bandene skal spille. Det blir, selv om det er en søndag, litt halvslapt når salen er mindre enn halvfull. Forbannende bortskjemte hovedstadsfolk! Heldigvis tok ikke Vader videre notis av dette og spilte som om de hadde døden like i hælene.

www.vader.pl
www.johndee.no

Skrevet av Roy Kristensen