WAKLEVÖREN – Oslo – 23.08.2008
- Posted on 15-09-2008
Etter å ha hørt lovsanger om hvor fantastisk Waklis er i en live-situasjon, så var det på tide at også jeg fikk sett og hørt dette norske bandet som turer frem akkurat slik de vil.
Men før det skulle Serenity Trace plage oss vel og altfor lenge med sin form for grusom musikk som overhodet ikke passet inn på en aften som denne. Det er sikkert bra om Avenged Sevenfold eller Slipknot hadde spilt til begravelse senere på kvelden, men her passet det ikke inn. Og hvem var det som av en eller flere grunner lot dem plage oss med sin enformige monotoni der det var skrikende vokalbruk gjennom hele konserten, ispedd et eller annet som muligens lignet på clean vokal, i såpass lang tid? Jeg vet ikke helt hvor lenge de spilte, men det føltes som et par døgn. Bård Eithun (dette er ikke et forsøk på name-dropping) og jeg kjedet oss så mye at vi vurderte at jeg skulle kjøre han hjem siden han bor i samme retning som meg, og så drite i de to andre bandene. Ja, så kjedelig var Serenity Trace. Lyden var for så vidt helt grei, og de var sikkert flinke til den ene låten de spilte. Men de imponerer ikke meg når de spiler samme låt i en 24-25 timer eller hvor lenge de nå holdt på.
Selv om Fatal Demeanor ikke er helt i min stil, med sin thrasha form for black metal, så var det som musikk i mine ører etter åpningsbandet. Og siden dét bandet holdt på i nesten en uke, så det ble kortere spilletid for dette norske bandet enn først antatt, slik jeg forstod det. Det var uansett en meget positiv opplevelse. Og når de dreier over til sine breaks så blir det rett så kult. De mer rett frem thrasha delene er jo som transportetapper å regne. Med andre ord, klarer bandet å variere mer så kan dette bli veldig bra når full-lengderen kommer.
I selve live-situasjonen gjør de ikke så mye ut av seg. Du vet, det vanlige kjedelige maleriet der musikerne står mer eller mindre rett opp og ned og spiller sine låter. Nå skal det også legges til at scenen på Elm Street er veldig liten.
Waklevören kom da på til slutt. Og jeg må først innrømme at jeg ble skuffet. Nå vet jeg ikke helt hva jeg hadde ventet, men det var i hvert fall noe med mer futt i. Lyden var dessverre grumsete og det gjorde at det de drev på med ikke kom helt frem. Skyldes det bandet selv eller Elm Street som konsertlokale må du spørre Gandalf om. Musikken deres er rølpete og inneholder mye som inviterer til festivas. Noen øl innabords og dette ville helt sikkert vært bra nok, til tross for lyden. Men jeg tenker at jeg må sette meg inn i musikken til neste gang mens jeg samtidig kan håpe på god lyd.
Bandet har ikke den lengste diskografien så jeg regner med at de spilte de fleste låtene de har skrevet til nå, uten at jeg kan være sikker her. Uansett, det er tøft og rølpete, men personlig så kjenner jeg at jeg lett styrer unna punkdelen av bandets musikk da det rett og slett blir for kjedelig. Samtidig er det kult å observere publikum som tydeligvis kjenner bandets musikk mye bedre, og som rett og slett er med! Og da blir det lettere for bandet å gi tilbake til de som har tatt turen til Elm Street denne lørdags aften. Det er omentrent 70 % fullt og det tror jeg er ok.
Humøret mitt hadde helt sikkert vært bedre om ikke Serenity Trace hadde ødelagt det aller meste for denne kvelden. Neste gang, Waklis….