KANALROCK 2008 – Horten

KANALROCK i Horten (en liten by i Vestfold for de uinnvidde) er et årlig arrangement med hovedvekt på Punk og Rock, og går av stabelen på selveste bueskytterbanen ved gamle fyllinga. Dette høres nok for noen ganske så smalt og internt ut, men med kanskje en av de feteste line-upene på noen festival i Norge i år, vil jeg våge å påstå at det er alt annet enn nettopp det.

 
FREDAG:

De første bandene på Fredagen var Lucy And The Redstockings etterfulgt av Decibøllene, jeg gikk desverre glipp av begge. Man kan ikke få med seg alt her i verden, mener jeg å ha lest et sted.

Da jeg full av forventninger ankom området sto The Mormones på scenen, og i likhet med andre band på denne festivalen var dette et band hvor jeg kun hadde hørt navnet, og det var en positiv overraskelse. Primitiv og minimalistisk punk, dog med stor variasjon og velskrevne låter. Bandet består av en trommis og en bassist, og det er tydeligvis alt dem trenger, detta svingte no jævlig!

Osloveteranene Bøyen Beng har holdt på i over 20 år, men har aldri kavet seg ut av undergrunnen. Bandet kan vel beskrives som Norsk Folkepunk, selv om bandet var såpass egenartet at det er vanskelig å sette i bås. En stor overraskelse, og et vanvittig kult liveband, som jeg håper å få sett igjen! Thumbs up!

Cockroach Clan kommer lett blant de øverste på lista over Norges beste band, jeg vil våge å gå så langt som å si at dem havner på toppen. Needless to say, dette var noe jeg hadde gledet meg stort til, og satan som det innfridde! Hardt og brutalt men samtidig fengende og melodiøst, Cockroach Clan kan vel fint kalles Norges arv etter Engelske Oi! Band som Cock Sparrer og Cockney Rejects. Helt klart et band vi burde være stolte av! New England var et høydepunkt, og selvsagt også en cover av Cock Sparrer's We're Coming Back.

The Vibrators hadde jeg hørt minimalt av, men er et av de store Engelske førstebølgebandene, med flere klassikere på samvittigheten, så de måtte jeg selvsagt få med meg.
Startet opp i 1976, og med 16 album og en solid gjeng singler på samvittigheten hadde de nok å velge av, og jeg vil våge og tro at vi fikk servert kremen, dette var veldig kult!
For en "newb" som meg, må jeg nok tilstå at Troops of Tomorrow var høydepunktet.

Cockney Rejects! Håhdæven, fikk bakoversveis når jeg først så dem på flyeren, spesielt når jeg i utgangspunktet trodde Cockroach Clan var det eneste av interesse på festivalen. Der tok jeg feil!
Oi! Veteranene fra Londons østkant har holdt på i 29 år, og er, hvertfall for min del, en av de store. De ga navn til Oi! Sjangeren for faen, en bragd i selv!
Klæssikere som "Oi! Oi! Oi!", "East End" og "War On The Terraces" ble spilt, og det var selvsagt tøft som faaaeeeen! Suverent!

 
LØRDAG:

I tro tradisjon gikk jeg også på lørdag glipp av de to første banda, Haust og Dødsdømt, og kom når Gatans Lag fra Borås i Sverige begynte å spille. Hadde blitt tipset om disse av en kompis, og det innfridde veldig! Hardcore with a touch of Oi!, hardt og kompromissløst! Så bra at jeg måtte kjøpe skiva, "Alle Rövars Hängda Själar" etter konserten! Fett!

Hardcorebandet Knuste Ruter fra Oslo var neste band ut, og bandet knuste, no pun intended. Til å ha holdt på i godt under et år (ifølge infoen jeg fant på bandets MySpace) var dette imponerende! Stygt, hardt og brutalt, just the way we like it! Bandet kommer med 7"eren "Var Det Bare En Løgn", på Sjakk Matt Plater.

Konstant Anfall er et gammelt punkband fra Moss. Jeg veit ikke hvor gamle, men jeg vil tro de har holdt på en stund. Litt snillere punk enn de to tidligere banda denne dagen, brutaliteten er satt til side for mer melodiøse og catchy låter, selvom det på ingen måte er noen fløtepusfaktor over det. Bandet kan b.la. sjekkes ut på Svindel Records punksamlinger Hurra For Norge vol.1 og vol.2!

Surfpunkerne i Master Peace of Cake fra Holmestrand var vel såvidt jeg forstod festivalens yngste band, men langt ifra det dårligste. Bandet øver på en låve i Holmestrand, som til vanlig er hjemmet til hesten Tyrak (?), som visstnok var en jævel på banjo'n, men måtte desverre avlyse konserten pga brekt ben. Konserten var dedikert til denne stakkars hesten.
Disse surfpunkerne (som så ut som dem kom rett ut av Lasse Halströms "Ondskapen". Fet stil!) var variert og velspilt som faen, og er det et Norsk band blant den yngre garde som jeg har trua på at kan komme langt, er det disse!

Replaceable Heads som jeg vil våge å tro hadde tatt turen fra de Nordligere delene av landet, ble ifølge bandets Urørtprofil " dannet av en gjeng rølpesamer sommeren 07. Deres prosjekt er å forsøke låte som en rabiat tur ned en stupbratt fjellside på en stjålet snøskuter, uten bremser, men med en illsint lensmannen i hælan."
En gratulasjon er vel på sin plass, for dette vil jeg påstå at dem fikk fint til.

Nok et Svensk punkband måtte til, denne gangen var det Asta Kask, et punkband fra Töreboda, som ble startet så tidlig som i 1978, dog de hadde inaktive perioder 86-89 og 92-03. Men siden den gang har de klart å gi ut to studioalbum og en samleskive, og det virket som om du hadde sakene sine i orden! Dette var kult, og også her ble skiveinnkjøp, studioskiva "En För Alla Ingen För Nån" fikk bli med hjem.

To legender sto igjen på plakaten, og gamligene i 999 var festivalens nest siste band.

En av de første Engelske punkbanda (staret i 77), og med 11 album på samvittigheten, hadde jeg høye forventninger, og jeg ble litt skuffa når jeg sjekka det ut på skive, dette var litt for snillt for min smak. Men live var dette faktisk ganske så trivelig! Heldigvis ikke alle som blir mykere med åra.

Det kan hvertfall ikke sies om festivalens siste band, og sikkert høydepunktet for mange, nemlig legendariske The Exploited! Bandet som oppfant hanekammen, og spilte hardere punk enn alle i sin tid. Det ble en litt for drøy introduksjon  (en konferansier som gjorde litt vel mye ut av seg) hvor bandet ble introdusert som et band fra England (bad business å kalle Skotter for Engelskmenn) , dette ble dog rettet på når Wattie Buchan & co inntok scenen.
Det var som man forventet fra The Exploited, brutalt og kompromissløst, rett og slett grisekult!

En utrolig bra festival, med god stemning, billig øl og en helt sinnsyk line-up. Jeg skal så jævlig tilbake neste år. Gleder meg til å se hva de disker opp med da! Terningkast 11 av 6!