SHAUNE KELLEY (Hate Eternal) – Kampsport og metal

Født for en mannsalder siden i New Jersey, og siden da har han dedikert sitt liv til metallen. Han har trampa den vanlige løypa fra å spille i coverband som tenåring til å danne bandet Ripping Corpse sammen med Erik Rutan. Debuten kom i 1987 i form av plata "Dreaming with the dead". Rutan gikk som kjent videre til Morbid Angel. Kelley fortsatte med sitt neste og mer suksessrike prosjekt Dim Mak. Det var først nå at folk kunne høre progresjonen i hans talent som hadde ulmet siden gutteromsdagene. Som skinnpisker fikk han med seg  ingen ringere enn John Longstreth ( Origin, The Red Chord, Exhumed og Skinless). Denne koalisjonen av musikalske krefter resulterte i en kraftutblåsning i form av av hard core, grind core og death metal med en særs teknisk og brutal vri. Plata "Enter the Dragon" kom ut i 1999 på Willowtip Records.
I august 2007 slo han seg nok en gang sammen med sin gamle venn Erik Rutan, denne gangen som Alex Websters gitarmakker i Hate Eternal. Endelig fikk vi muligheten til å se bandet som en four piece. Det er intent mindre enn vakkert å høre hva disse kreative musikerene får til når de gjør det de er flinkest til – å riffe.

Hvordan startet karrieren din som gitarist –  var det noe spesiellt som fikk deg til å satse på musikkarieren?

Alt starta da jeg var tenåring. Faren min var en jævel på el-gitar, så jeg ble vant til å høre høy gitarspilling tidlig. Men det var ikke før jeg så AC/DC live tidlig på 80-tallet da jeg ble helt bergtatt av Angus Young at jeg virkelig bestemte meg for å lære å spille gitar og komme meg inn i et band.

Hvor kom inspirasjonen fra de første årene og har du samme inspirasjonskilder i dag?

Jeg var heldig nok til å få med meg alt i hop. I starten var jeg inspirert av folk som Randy Rhodes, Glenn Tiption, Alex Lifeson, Hendrix, Tony Iommi, Yngwie Malmsteen, Paul Gilbert og Jason Becker, men så kom thrashen som var mye mer heavy med folk som James og Kirk fra Metallica, Kerry King og Jeff Hannemann, Gary Holt, Mille fra Kreator og Mike fra Destruction, de var virkelig til inspirasjon for meg. Det var også på denne tiden at death metal begynte å ta form og jeg svelga selvsagt unna alt som var. Mine hovedinspirasjonskilder fra death metal genren må være Chuck fra Death, Trey Azagthoth, Corperate Death, Mich Harris. Det er med andre ord tonnevis med inspirasjonskilder ute å går og alle disse inspirerer meg fortsatt.

Fortell meg om den spede starten som gitarist. Fikk du støtte hjemmefra og hvordan gikk det til at du havnet i ditt første band?

Det har alltid vært støtte å få på musikalsk basis i min familie, de fleste medlemmene spiller diverse instrumenter selv. Særlig faren min kanskje, han støttet alt som hadde med musikk å gjøre. Dark Avenger, det første bandet jeg spilte i fant jeg via en annonse i ei lokal musikksjappe. Det gikk mest i coverlåter av Maiden, Priest, Sodom, Slayer, Metallica, men vi hadde også fire orginallåter…de var noe i den duren jeg vil kalle thrash metal.

Tror du at det eneste man trenger for å bli en dugelig gitarist er øving og atter øving, eller trenger man også å ha en viss dose medfødt talent?

Litt av begge deler. Jeg tror noen er født med musikk i sjelen mens andre må lære seg opplegget, men det er fullt mulig uansett. Noen trenger masse øving for å bli drevene mens andre enkelt og greit har musikalsk talent.

Kan du fortelle litt om utstyret du bruker – har du sponsorer for eksempel?

Jepp, jeg er sponsa av Laboga Amps fra Polen. Jeg bruker en MR Hector stack. Er jævlig fornøyd med dette, høres ut som en blanding av Marshall og Mesa så den har baller av det seriøse slaget.

Jeg antar at de fleste riff og ideer du får kommer gjennom jamming. Hvordan tar du vare på dette materialet – spiller du inn rubbel og bit eller har du en fantastisk hukommelse?

Alt har jeg i hukommelsen. Som komponist prøver jeg alltid å gjøre riffene så gjenkjennelig som mulig. Så hvis jeg ikke klarer å huske de selv så blir de sannsynligvis ikke brukt i det hele tatt. Satt faktisk å tenkte på akkurat dette her om dagen og kom til at jeg må ha minst hundre låter i skallen.

Har du noen spesielle oppvarmingstriks eller ritualer av ett eller annet slag før du går på scenen og hamrer løs på fjøla?

Bare litt jamming og strekking på armer og bein til en viss grad, men det er når vi går på scenen at adrenalinet begynner å sparke fra seg og vi bare eksploderer. Det er definitivt smart å varme opp litt uansett.

Har du noen ganger trøbbel med å spille alle de intrikate riffene dine live?

Nei, har ikke vansker med riffinga, den er jeg fullt fortrolig med. Det som iblandt kan være vanskelig er å spille i vanvittig tempo med alle de steikvarme lysene som flasher forran trynet ditt, da kan det fort bli litt pes til tider.

Du har spilt i Ripping Corpse, Dim Mak og Hate Eternal. Hvis noen satte kniven på strupen din og tvang deg til å velge ett band, hvilket ville det da bli?

Dette er faktisk omtrent akkurat hva som skjedde med meg – og i dag spiller jeg i Hate Eternal. Ripping Corpse er noe som hører fortiden til og jeg er fortsatt stolt av det vi gjorde. Dim Mak vil fortsatt eksistere som et prosjekt og vi har enda ei plate på gang, men Hate Eternal er hovedbandet for øyeblikket.

Var du noen gang i tvil om å bli med i Hate Eternal?

Ja, i mange år hadde Erik ( Rutan ) spurt meg om å bli med, men hele tiden var jeg temmelig fornøyd med den daværende situasjonen med jobb, venner og familie etc. Derfor var det en temmelig vanskelig avgjørelse å ta, men siste gang han spurte var det perfekt timing for min del. Jeg var klar til å jobbe med det jeg elsker å gjøre. Dim Mak hadde dabbet av litt og ble mer som et prosjekt, derfor hadde jeg ikke spesiellt mye å drive på med.

Dere har jo kjent hverandre lenge, hvordan føles det å plutselig spille med Erik igjen?

Jeg og Erik har vært kompiser i over 20 år nå. Det gjør det definitivt enklere å spille sammen når man kjenner hverandres spillestil inn og ut. Det er fett å spille med han – vi har en god musikalsk kjemi.

Hvordan er det egentlig å spille med folk som Erik Rutan og Alex Webster – er det noen ganger problemer angående den kreative prosessen?

Det er helt rått å spille med de gutta og problemer eksisterer ikke. Jeg har vært i bransjen i over 25 år og jeg spiller med folk som vet hvordan ting må og skal gjøres.
De to er helt hekta på den skapende prosessen, derfor lar de meg være med å skape også. De vet godt hva jeg er i stand til å gjøre og de lar meg være med å spille på laget. Jeg mekka sammen Parrabellum på den nye Hate Eternal skiva, så jeg får absolutt komme med mine inputs.

John Longstreth var trommis på "Knifes of Ice" (Dim Mak). Han er jo kjent for å være en særdeles talentful batterist. Hva er fordelene med å ha en dreven trommeslager på laget?

Å ha en god trommis når man spiller death metal er selve nøkkelen, det er rett og slett et must. Å ha John med på laget gjorde alt forbanna mye enklere. Han er et tromme-geni som ikke trenger veiledning i det hele tatt. Han leverte varene uten noen form for problematikk enkelt og greit fordi han har er på et høyt nivå. Etter min mening glimtet han skikkelig til på "Knifes,,,"  Han gjorde det enkelt for meg å riffe som faen på et nivå de fleste trommiser ikke makter.

Hvordan ser framtiden for Dim Mak ut for øyeblikket? Får du nok tid til å jobbe med prosjektet nå som du har alle disse forplikteksene med Hate Eternal?

Når det gjelder Dim Mak,,,Vi signerte en kontrakt på andre-plata med Willowtip, så vi har ei plate å mekke sammen i løpet av året. Etter det får vi se ting litt an. Folk flest vet det ikke, men Scott, vokalisten vår er 50 år gammel. Han har faktisk vært med på balletten i over tredve år nå så vi får se hvordan det utvikler seg med tiden. Uansett kommer det ei ny Dim Mak skive snart.

Som gitarist og musiker generellt, hva er du mest stolt av av alt du har vært med på hittil?

Jeg er stolt av alle albumene jeg har vært med på. Jeg har alltid prøvd å skape kvalitets brutal death-albumer og har etter min mening hatt suksess med det hittil. Bare det å ha sjansen til å inspirere andre er helt enormt. Oppgjennom årene har jeg fått mange venner og fans og jeg er glad for at alle liker hva jeg har gjort og jeg planlegger å lage mye mer i fremtiden!

Mange av de som spiller metal henter inspirasjon fra andre ting enn kun metal. Henter du ideer fra andre plasser?

Absolutt! Jeg får mye av inspirasjonen min fra andre typer musikk, kampsport, filmer og mange andre greier. På en måte har jeg klart å inkludere Bruce Lees lærdom i gitarspillingen min.

Når pengeboka blir slank og magen knurrer, angrer du da noen gang på livsstilen du selv har valgt?

Sånn er nok situasjonen min akkurat nå. Hele livet mitt har gått ut på blodslit, men ikke faen om jeg legger om livsstilen nå av den grunn. Helt siden tenårene har jeg vært musiker og sånn forblir det. Det er det jeg gjør best, så….

Har du gjort noe i løpet av din musikalske karriere som du angrer på i dag?

Det eneste jeg angrer på er alle de patetiske plateselskapene vi har vært borti i årene som har gått og alle de lamme kontraktene vi har underskrevet. Noen vil nok påstå at jeg har spilt feil type musikk, men med tanke på alt jeg har gjort innen metalverdenen siden 1985 er jeg storfornøyd.