VARGON (Cor Scorpii) – Feeling & Groove er det viktigste

I denne trommeslagerintervjuserien vår kalt The Blast Beast Series, har vi vært innom mange siden starten for drøye 2 år siden. Men mange ble dessverre glemt og helst de som sitter deg nærmest. Vargon er en av disse og det er nesten flaut å ha glemt han ettersom han har bostedsadresse ikke mange steinkastene fra der undertegnede holdt til for et drøyt år siden. Nå er imidlertid tiden kommet for Vargon, nåværende trommeslager i bandene Celebratum, Cor Scorpii og The Embraced, og her kan du lese hva han har å si om trommer, øving og øvrige ting og tang som kasseroller og lokk.

Hva er det som driver deg som musiker?
Kicket! Frysningen på ryggen når du er med og lager ett parti eller en låt som får det til å gå kaldt nedover ryggen på deg. Du vet "grøss" det var bra.

Hvor ofte øver du og hva er essensen i en øving hos Vargon?
Akkurat nå er alt snudd opp ned. Har ikke tilgang på trommene min annet enn sammen med band, ARG. Jeg har ikke funnet en midlertidig løsning heller, helvete med dette instrumentet er at det tar plass og bråker!
Vanligvis øver jeg rundt 20 timer i uka også kommer det litt ekstra noen ganger og da.
Blir jo slik når man har flere band.
Jeg prøver å alltid varme opp skikkelig med rolig spilling og "lek" før jeg øver bak settet. Det blir ofte mye låt øving til tider da ting må læres og trommetracks lages uten hjelp av bandet. Da er metronom og midi gode venner. Er jeg heldig har jeg ekte gitar å øve til og hehe.
Blir også noen låter fra andre band, hvis jeg har tid.
Ellers har jeg en trommepad som jeg bruker foran tv. Øver paradidler og utholdenhets øvelser. Ingenting er som en fotballkamp og en enkeltslags virvel i 45 min.

Du spiller i en sjanger der både teknikk og hurtighet er viktige ingredienser sammen med groove. Hva mener du er viktigst av de 3?
Groove, ganske enkelt fordi det ikke er noen vits i å kunne spille i 280 bpm hvis du ikke kan groove. "Feeling & Groove" er vel det viktigste en trommis kan ha, teknikk og hurtighet er bare nødvendige midler/onder for å kunne gjennomføre det.

Hvilke mål har du som musiker? Er det noe spesielt du streber etter og som du ikke har nådd enda?
Lage den perfekte plata, bli spurt om å spille med Iron Maiden når Mcbrain gir seg haha etc. etc.
Det jeg først og fremst streber etter er å bevare "sulten". Å stå på selv om du er blakk, folk ikke kjøper musikken din eller bare 7 stk. møter opp på konsert.
Å hele tiden klare å fornye seg og ikke flyte på rutine. Masse egentlig som sikkert bunner i angst for å stagnere.

Er det kostbart å bli trommeslager og hva skal til utenom det som kan kjøpes for penger for å bli en habil og god trommis innen extreme metal?
Det er vel ikke så kostbart å bli det, kasseroller og faen er gratis hehe! En hver idiot som kan klaske 4 flate kan vel etter noens mening kalle seg trommis 😀
Utstyr er jævlig dyrt i Norge, og når vi snakker om extreme tromming så skal en gjerne ha litt mer å slå på enn standard og da ryker tusenlappene FORT!
Tør ikke tenke på hvor mye jeg har brukt siden midten av 80 tallet.
Talent, disiplin og få/ingen venner er oppskrift på suksess i denne bransjen.
…også lønner det seg å spille så mye som mulig og flere stilarter.

For å kunne bli en såpass god trommeslager som det du er, så må sinnsykt mange treningstimer ha gått med. Synes du det er verdt det nå i dag og har du noen gang tenkt tanken på å slutte?
Har blitt noen timer ja, starta med undervisning i ’85 og har egentlig bare blitt mer øving med åra. Når det er sagt, dess bedre du blir dess mer må du øve for å bli bedre.
Kan ikke tenke meg ett liv uten Metal og tromming. Har møtt mye bra folk og hatt utrolig mye moro pga. Musikken og trommene.

Når du spiller under en konsert, er du 100 % konsentrert om det du skal gjøre eller får du med deg noe av stemningen blant publikum?
De første 2 låtene er jeg helt borte, har nok med å bli vant til å sitte der å prøve å se noe igjennom røyken og banne på lysfolkene som setter 1000 W spottene i ryggen på deg så det blir varmere enn en sydentur baki der og svetten siler.

Hvilken trommeslager har inspirert deg mest opp gjennom årene og hva hadde du sagt til vedkommende om du hadde fått muligheten til å møte denne personen?
Tja……..Nicko Mcbrain er for meg den største, kongen av enkeltpedal. Fantastisk feeling og enorm teknikk og kreativitet. Hadde jeg møtt han hadde jeg vel kasta opp eller driti på meg, eller begge deler på en gang.

Hvordan takler du det faktum at en person som Dave Suzuki, som egentlig er en gitarist, spiller ræva av de fleste aktive trommeslagerne i verden i dag?
Like godt som jeg takler at Dallas Toler Wade gjør det. Han er jo konge bak settet og. Altså, jeg blir imponert over at enkelte mennesker har multitalent innenfor musikk, drekker kaffe, irriterer meg mer og prøve å spille låta selv. Får jeg det ikke til blir låten en fast del av øving til den sitter.

Kunne du tenkt deg å bli trommelærer når du blir "voksen"?
I min ungdom (knirk) var jeg instruktør i korps, dirigent og faktisk hehe.
Men ble traumatisk med snørrete unger og faenskap. For en stund siden prøvde jeg litt igjen og det gav mersmak. Gøy å se at de teoriene og observasjonene du gjør faktisk er riktige og kan gi noen ett slags utbytte. Så det blir da mer hvis noen spør.