X-MAS MOSH – Trondheim – Kafe Larssen

Nytt år, ny jul og nytt konsertkonsept. Slike ting slår aldri feil her oppe i barteland, ei heller dette året. Denne gangen var det Zone som trådde til og inviterte til X-Mas Mosh på til dels nyoppussede lokaler i det som en gang var Trondheims bruneste pub, Kafe Larssen. På plakaten stod 3 lokale band i World of Shit, Dumhetens Hær og Rifu; alle kjente band i Uffa miljøet og dermed kom det mange fra den kanten av byen for å overvære denne konsertbegivenheten. Ikke var de alene heller for det var ganske så folksomt inne i det lille lokalet da første band gikk på scenen ca en halvtime før midnatt.

World of Shit overrasket ikke bare undertegnede med en meget heftig form for thrashcore. Allerede fra de første riffene ble det klart at dette ville bli heftig, høyt og dessverre med en jævla skarp lyd. Dessverre fikk de ikke fikset lyden for langt ut i settet, men da hadde de fleste inne i lokalet pådratt seg øresus av en helt annen verden. Men gutta spilte låtene sine som om ingenting skjedde og fikk haugevis med nye fans i løpet av konserten. Nå består ikke bandet av ukjente folk, for de har fartstid i både Sexy Police, Rifu, Funny Farm, Schtöggminator og Victimized, så helt ukjente var de ikke for publikum. Jeg vil høre mer fra World of Shit, og da vil jeg ha det uten den fordømrade pipingen som overdøvte alt og alle.

Band nummer 2, Dumhetens Hær, kom inn på meget kort varsel da Temper ble nødt til å trekke seg bare et drøyt døgn før konserten. Det ble bare så vidt tid til soundcheck for dette voksne punkbandet før de måtte trå til på scenen. Settet deres var ikke av de lengste man har hørt og det var knapt så man hadde gjort seg klar før de takket for seg og gikk av scenen. Noen inntrykk sitter man igjen med allikevel, og det meste handlet om punk slik punk skal være. Man får håpe de spiller litt lengre neste gang man får muligheten til å se dem (28/12).

Rifu var kveldens hovedband og personlig fikk jeg en opptur på de 2 første låtene; glad heftig punk med masse innlevelse fra både band og publikum. Der og da var jeg glad jeg var der, for å si det sånn, men så kom tredje låta og derfra mistet bandet min interesse mer og mer. Det var tydelig at de hadde det morsomt på scenen og mange blant publikum fant dette mer interessant enn undertegnede, men for meg ble det for intetsigende og dermed skygget jeg området før Rifu gikk av scenen.

Avslutningsvis vil jeg først takke Zone for nok et bra gjennomført arrangement og sist men ikke minst, vil jeg takke Kafe Larssen for at de har pusset opp toalettet. Nå slipper man å grue seg for å gå dit.