SCREAMFEST 07 – Dag 2 – Oslo, Betong

 

Lørdag:
Skulle gjerne hatt med meg både Funeral og Audrey Horne denne dagen, men siden jeg er et jævla surrehue så greier jeg ikke de riktige bussene og banene for det. Første bandet blir Volbeat, som jeg så vidt har hørt om tidligere. Blir gledelig overrasket over oppmøtet, som er en god del bedre enn fredag (som jeg allerede syns var overraskende bra!), og bandet kjører også en kul metal'n roll greie. Jeg tviler egentlig på at dette hadde satt seg hos meg i CD-format, men jeg kan ikke annet enn more meg når det er så gjennomført på alle plan. Det instrumentale sitter godt, og vi får blant annet servert en slags Johnny Cash cover. Publikum er absolutt med og lyden er finfin. Festivalens beste overraskelse.

Første bandet jeg får med meg på lillescena denne lørdagen er Sahg. Dette bandet er det vel vanskelig å ikke ha hørt noe om, og det figurerer flere kjente fjes i lineupen. De spiller en slags groovy Black Sabbath-doom som sikkert er kjempestas for dem som liker slikt. Når et band blir så opphausa som Sahg har vært så føler jeg at det ofte ligger noe helt middels bak, og det er tilfelle også her. Bandet tar seg veldig godt ut på scena, og gjør en god jobb, men treffer bare ikke en musikalsk nerve hos meg.

Katatonia føler jeg egentlig bare repeterer det som har gått igjen hos de fleste bandene denne helgen. Greit gjennomført, god lyd, men helt enkelt og greit ikke min greie. Jeg vil likevel gi dem kudos for å ha en litt egen greie på gang, mer enn de fleste andre i samme gata.

Siste band for min del blir det eneste bandet jeg virkelig har et forhold til, Blood Red Throne. Inget poeng å skjule at dette er mer min gate enn noen av de andre bandene på festivalen, og det er sikkert en del som vil mene det samme om bandet som har gått igjen om de tidligere bandene. Det er ikke et band som trår ny grunn, men de tråkker virkelig gamle stier med stil, og har en egen groove og identitet i riffene sine. Det som virkelig slår meg er imidlertid hvor herlig rutinert og gjennomført de framstår som liveband. De fleste medlemmene har god fartstid i flere andre band og det merkes med en gang med det at bandet fremstår som mer proft enn de fleste andre bandene jeg har sett på festivalen. Nå har ikke bandets siste plate truffet noen musikalsk nerve hos meg enda, og størst for meg oppleves låtene som spilles fra Altered Genesis, men alt materialet funker godt live. Vi får igjen god lyd, og med godt med spetakkel fra publikum kommer BRT fryktelig godt ut av det hele. Utvilsomt festivalens beste for min del.

Alt i alt syns jeg det har vært en veldig godt gjennomført festival på de fleste plan, selv om det ikke var så mange bandene som traff meg personlig. Noe drøy prislapp, men det kan vel knyttes med avlysninger fra Tulus og King Diamond, som kunne forsvart prisen noe. Men da blir man jo bare mer spent på hva som diskes opp med neste år!