DREAM THEATER – Oslo – Oslo, Spektrum

 

29. September var det tid for å finne frem konsertstasen igjen. Åstedet denne kvelden var Oslo Spektrum, og det var prog som stod på programmet.

 

Dessverre så er Oslo Spektrum et høl når det gjelder lyd, og første band ut denne kvelden fikk merke det aller best.

 
I og med at jeg har sett Dream Theater mange ganger før, var Symphony X det bandet jeg var mest spent på å se og høre. Deres siste mesterverk Paradise Lost er blitt spilt omtrent sønder og sammen, og er etter min mening ei knallskive.

Og de åpnet rimelig forskriftsmessig med de to første låtene fra nevnte skive.
Fet intro og det var sikkert en veldig god fortsettelse også, men mye forsvant i spektrumgrøten. Gutta rocka godt oppe på scenen og det så da ut som de koste seg, men det blir kjipt å stå i publikum og omtrent ikke høre verken Russell Allens fantastiske stemme eller Michael Romeros enestående gitarspill. Gøy å ha sett det, men ikke mer enn det heller.

 
Dream Theater er et band jeg har sett mange ganger før, og når man går på en DT konsert vet man at det som kommer ut av PAen er av høy kvalitet.

Gutta var kanskje litt slappere på scenen denne gangen, i forhold til hvordan jeg har opplevd det før, men det gjorde liksom ingenting. For pillinga var det ikke mye slapt over, og godlåtene strømmet på. Lyden under DT var av en helt annen kvalitet enn under Symphony X, så det gikk greit å få med seg de fleste detaljene også.

I tillegg hadde de god kameradekning på scenen, så man fikk gode nærbilder av gutta når de spilte soloer, noe som gjorde at det ikke ble så statisk og kjedelig å se på selv om man stod et godt stykke unna scenen. Man fikk sett det man ville se, og de fleste fikk høre det de ville høre. Låtmaterialet var en god miks av både nytt og gammelt, og de avsluttet ballet med en lang medley, og denne gangen hadde Mike Portnoy fått byttet ut den fæle Vålerenga drakt med ei norsk landslagstrøye, noe som ble tatt godt i mot.

Dream Theater spilte i godt og vel 3 timer, 3 timer rein kvalitetstid. Og neste gang DT er i byen, så er sikkert jeg der også. Mitt store spørsmål etter at kvelden var over ble egentlig hvorfor Symphony X fikk så dårlig lyd ut. Det ble ikke gjort noen store forsøk på å skru det noe særlig bedre heller. Så om det fortsatt er sånn at oppvarmingsband/gjesteband blir skrudd dårligere enn hovedbandet blir det litt latterlig.
Det ødelegger både for publikum og band.