EL CACO – Oslo – Oslo, John Dee

Etter å ha ventet i nesten 2 timer med fyllemage og store forhåpninger, var lokalet nesten helt fullt. Det var da Plywood sine tre medlemmer trådde inn på scenen. Jeg hadde aldri hørt om Plywood før, men skjønte fort at det var det mange andre som hadde. Etter en litt tam start med dårlig liv fra publikum, og en gitar som druknet i all den andre lyden som kom fra scenen, klarte de alikevel og skape en god stemning før hovedbandet El Caco skulle på.

Lokalene var enda fullere når John Dee sine scenetepper ble trukket ifra og man kunne skimte El Caco sine tre medlemmer stå faste og bestemte på scenen mens deres intro med en artig 50-tallstil preg over seg. Introen begynner å fade ut og El Caco’s øredøvede instrumenter tar over and the crowd goes nuts. El Caco er et band som er utrolig flinke teknisk, som klarer å lage helt utrolig sanger med en slik fylde, noe som er veldig vanskelig med bare tre instuenter. Ikke bare kommer dette frem på deres frire cd’er men også live. Jeg har før opplevd at det fort kan bli litt tamt med bare tre på scenen, også før hos El Caco. Serlig på Quart 05 nå dem spilte der men denne gangen var det ingen ting å utsette. Med en fantastisk energi fra trommeslager Thomas, helrå gitar fra Anders, de enorme armene som hamret på bassen og den helt sinnsyke synginga til Øyvind var dette helt klart et El Caco i storform. Det er fort gjort og glemme hvor fyllesyk du er når et slikt band står på scenen. Jeg håper med hele mitt hjerte at de kommer til og klare seg videre uten Thomas Fredriksen. Dette var en utrolig fin avslutningskonsert for han og vi ønsker han all godt i fremtiden.