JAPANISCHE KAMPFHÖRSPIELE – Rauchen Und Yoga

Jeg har hørt om JK mange ganger, men aldri hørt musikken. Kanskje like greit, for dette var skrale saker må jeg si. Grindpunk er visstnok basisen for JK, men skrivet på promoen påstår at dette er "popgrind". Det kan egentlig være det samme, for det er ikke mye bra å spore her uansett. Egentlig synes jeg det høres veldig tøysete ut mye av det JK leverer over 17 spor. Liksom-hardt til tider, med et snev av tempo histen som pisten, og alt sammen låter klin likt. Vokalen veksler mellom standard growl og en annen jævlig irriterende (hoved)vokal som høres ut som Donald Duck på lsd. Isj… Hva det handler om rent tematisk vites heller ikke, da alt sammen fremføres på det heslige tyske språget. Promoen skryter dessuten av hvilken fantastisk artwork som er på skiva (laget av en illustratør må vite), men den er dritstøgg! Det skrytes også fælt av hvilken strøken produksjon som er på skiva, men den er da helt standard, hverken mer eller mindre. Nei, denne kan glatt unngås folkens.