THARAPHITA – Lidsetel Sünkjatel Radadel

Tharaphitas nyeste er her -Lidsetel Sünkjatel Radadel (On Dark Ancient Paths). Denne gangen satset de på å kjøre hele krigen på morsspråket sitt, nemlig Estlandsk, i tillegg til å gjøre det hele hardere og en del mer brutalt og aggressivt. Noe jeg kan si med en gang at de har gjort på en relativt bra måte. Det er kjappe, brutale riff, enkle, dog effektive trommepartier, en kaldere, og kanskje litt mer bestemt vokal. Språket deres forstår jeg ikke veldig mye av, og snakker det mindre (men jeg kan lage nesten tilsvarende ord på Jäeger-fylla), så jeg kan egentlig ikke si mye om skiva rent tekstmessig. Men derimot kan jeg si at det høres rett så fint ut. Det er ikke snakk om stemmebruk man ikke har hørt fra hundrevis av andre band, men den holder en viss standard. Dette er ei helt grei skive, men jeg ser ikke på den som noe spesielt funn. Dette er en av mange fine steiner, men som sagt, ingen diamant. LSR er bedre enn forgjengeren Primeval Force, så det er en viss progresjon, men de har ikke heller her helt klart å sette prikken over i-en. Men når det er sagt så tror jeg ennå det er håp, og jeg ser ikke bort ifra at det kommer mer god-skiver (eller bil-dekk-tyver) fra den retningen.