HIGH ON FIRE – Death is this Communion

Man vet hva man får når man legger en ny skive med High On Fire på skivetallerkenen, men det er overhodet ikke negativt ment. Matt Pike's testosteronstinne menn tviholder fortsatt på sin lett gjenkjennelige stil, og leverer kvalitet så det holder. I dagens metalscene er det langt mellom band som innehar et distinkt sound, men High On Fire er definitivt et band som ikke er mulig å etterligne. Det er overhodet ikke snakk om noen musikalsk revolusjon, men rå og ekte heavy metal med røttene i Black Sabbath, Celtic Frost og Motörhead. Det som gir musikken særpreg er Matt Pike's råe stemme, sammen med trommeslagerens spesielle spillestil. Spesielt interaksjonen mellom trommer og gitar er ulikt det andre band bedriver. Produksjonen er som alltid rå og upolert, og bidrar til å gi musikken den nødvendige råheten.

I forhold til "blessed black wings", som jeg regner som en liten skuffelse i forhold til den glimrende "surrounded by thieves, er "death is this communion" en ny opptur. Tempoet er skrudd noe ned i forhold til forgjengeren, samtidig som de varierer mer denne gangen. Til tider er det faktisk litt melodiøst, noe som er ganske utypisk for High On Fire. Låtmaterialet er gjennomgående veldig sterkt, selv om jeg nok kunne tenkt meg noen flere sjefslåter i stil med tittelsporet. Men siden låtene fortsatt vokser kan det godt hende at jeg får ønsket mitt oppfylt.

Mer macho metal enn dette finnes ikke, og der Manowar fremstår som patetiske, er dette ekte metal som får håret på brystkassen til å gro fortere enn all verdens hårmidler. Definitivt et av årets mest solide album så langt, og selv om jeg fortsatt holder "surrounded by thieves" som High On Fire's beste album, blir jeg overrasket om noen blir skuffet over denne maktdemonstrasjonen.