NOMINON – Terra Necrosis

NOMINON – Terra Necrosis

Nominon's historie strekker seg helt tilbake til 1993, og etter utallige medlemsbytter og masse slit i den dypeste undergrunnen, er bandet nå klare med sin tredje fullengder. "Terra Necrosis" består av ti låter med death metal slik den ble spilt i Sverige på det tidlige nittitall. Produksjonen oser Sunlight studio lang vei, og musikken er death metal akkurat slik den ble spilt av Dismember, Entombed og Unleashed for femten år siden. Spesielt Dismember er nok et band som karene i Nominon nærer en nesegrus beundring for. Til tider er det skremmende likt Dismember, slik de hørtes ut i starten av sin karriere. Jeg aner vel også en viss inspirasjon fra Vomitory, men siden også de ligger nært opp pionerene innen svensk death metal, blir ikke identitetskrisen som Nominon sliter med noe mindre.

Uansett hvilket annet band "Terra Necrosis" til enhver tid ligner på, er det ikke til å komme fra at dette låter temmelig traust og standard. Jeg har opp i gjennom årene tilbrakt et ukjent antall timer foran stereoanlegget, mens jeg har lyttet til band som Entombed og Dismember. På sitt beste helt fabelaktige band begge to, og etter min mening langt mer spennende å lytte til enn Nominon. Nominon begår nemlig den feilen å legge seg alt for nært opp til det typiske death metal soundet, som oppsto i Stockholm på slutten av åttitallet. Det finnes vel knapt en tone på Nominon's nye verk som jeg ikke nikker gjenkjennende til. For å kompensere for en slik total mangel på et eget sound, må man ha ekstremt gode låter å by på, men det har dessverre ikke Nominon. Ikke dermed sagt at dette er dårlig. Dette er solid death metal, med en glimrende produksjon, og et band som låter samspilte som pokker. Det er ikke rent få gode riff som dukker opp underveis heller, bare så synd at det føles som jeg har hørt disse riffene før.

Det gjør overhodet ikke vondt å lytte til "Terra Necrosis", men den gjør seg etter min mening klart best som bakgrunnsmusikk. Skal jeg lytte aktivt til svensk death metal, blir nok mesterverk som Dismember's "Like an Ever Flowing Stream", eller Entombed's "Clandestine", førstevalgene også i årene som kommer.