SUBTACTO – Oslo – Løren, Kanonhallen

Den første lørdagen denne siste sommermåneden var jeg så privilegert å få oppleve en musikkfestivals fødsel. Subtacto festivalen fikk ingen lett tilblivelse, allerede under graviditeten begynte problemene å melde seg. Manglende interesse og billettkjøp forhindret arrangørene å fullføre planene om å avholde to fulle dager med progressiv musikk konserter i fantastiske Holmenkollen, en melding ble sendt ut om at lokasjonen var endret og det nye stedet ble den ærverdige og fredede Kanonhallen på Løren. Blant mindre eller mellomstore innendørs konsertlokaler er dette faktisk etter min smak blant de bedre om enn litt ukjent. Billettsalget føk nok ikke akkurat i været etter endret lokasjon heller. Så kom den største nedturen, flere av bandene meldte avbud. Særlig var det beskjeden om at både Threshold og Pendragon var tatt av plakaten som svei. Festivalen ble som et resultat redusert til en lørdags maratonkonsert med seks band på menyen. Heldigvis ville hovedbandet Saga fortsatt spille og både Magic Pie og Høst var attraktive trekkplastre. De tre første bandene som ble oppvarmere for de tre siste denne kvelden var mindre kjente, men relativt rutinerte grupper.

Først ut var Tr-ond & The Suburban Savages. Dette eksperimentelle progressive Oslobandets musikk har blitt beskrevet som tegneserie prog. Denne beskrivelsen kan vel stemme ganske så bra. Mye av tematikken til bandet er hentet fra filmer og særlig keyboardene har en lyd som minner veldig om barne-tv musikk. Det er allikevel mange dypere og mørkere stemninger lurende bak i dette noe sære bandets musikk. Som første band ut slet de naturlig nok med litt dårlig lyd og et svært glissent lokale med hensyn til tilskuere. Jeg har sjelden eller aldri opplevd et band med så lite publikumsappell. Musikerne minnet nærmest om Ivo Capriono dukker der de sto eller satt på scenen. Dette er virkelig musikk for nerder laget av ekte nerder. Tr-ond & The Suburban Savages burde blitt kuppet av et filmstudio for å lage musikk til filmer og tv-serier.

Etter mye venting og en drøy halvtime forsinkelse var endelig band to, amerikanske Retrohead klare for å sette i gang. Første låt ut fra bandet var som en frisk dynamisk pust i lokalet. Dessverre ble musikken fort kjedelig, forutsigbar og lite original. Amerikanerne hadde en lei tendens til å repetere velkjente musikalske elementer. Dette er et band som kan ha en lys fremtid for det er utvilsomt dyktige musikere med herlig spilleglede. Det må etter min mening imidlertid jobbes en del med å finne en egen identitet for bandet. Har man ikke noe pent å si skal man ikke si noe, så tekstene skal jeg ikke nevne.

Det ble ytterlige forsinkelser, mye venting og åpenbar frustrasjon hos publikum før svenske Black Bonzo inntok scenen. Jeg skjønner ikke helt hva dette bandet hadde på en prog rock festival å gjøre. Black Bonzo presenterer noe jeg vil kalle resirkulert melodiøs hard rock med influenser fra 60 og 70 tallet og store band som Deep Purple og Uriah Heep. Dette kunne vært et topp band å oppleve på en pub en kveld hvor man er ute for å kose seg sammen med gode venner og noe godt å drikke, men for en kveld der musikken alene sto i fokus kom dette til kort. Klart gjenkjennelige riff, rytmer og harmonier kom på rekke og rad og for å være helt ærlig var det åpenbart ikke bare jeg som kjedet meg. Bandet spilte også altfor lenge sett i forhold til forsinkelsene de var med på å øke ytterligere før de gikk på scenen. Dette skulle snart vise seg å være katastrofalt for resten av denne musikalske aften. Jeg vet ærlig talt ikke hva som var progressivt med Black Bonzos musikk eller hvorfor de spilte på Subtacto i det hele tatt.

Det var tydelig på publikumstilstrømningen at neste band ut, norske Magic Pie var kveldens høydepunkt for svært mange. Årsaken var åpenbar fra første sekund. Bandet satte en helt ny standard for kvelden. Publikum storkoste seg mens Magic Pie serverte trillende melodier kombinert med fantastiske musikalske prestasjoner og vakre vokalske harmonier. Faktisk vil jeg si at som fjerde band ut hadde Magic Pie også de fire beste vokalistene så langt denne kvelden. Bandet skuffet verken forventningsfulle og trofaste fans eller nysgjerrige musikkentusiaster. Jeg hadde selv gledet meg til å se bandet etter å ha hørt og lest svært mye positivt om disse østfoldingene. Derfor ble jeg også like opprørt og skuffet da bandet etter 5 låter erklærte at arrangøren hadde beordret gutta å avslutte showet grunnet forsinkelser og hovedbandet som ventet. Et lite øyeblikk var jeg redd det ville bli opprør, men det roet seg fort. Allikevel var det mange som dro hjem etter denne fadesen.

Det var allikevel ikke helt folketomt da legendariske Høst startet sin fremførelse. Med sine norske tekster har dette bandet hatt stor påvirkning på utviklingen av den særegne norske rocken. Til tross for svært mange års fravær (med unntak av en gjenforeningskonsert til veldedig formål på Parkteateret i desember i fjor) var disse veteranene svært så opplagt. Det var så tydelig at bandet koste seg på scenen. Høst har med bare 2 studioalbum fra midten av 70-tallet etter hvert opparbeidet seg virkelig kultstatus. Mange både kjente og mindre kjente norske artister har vært involvert i bandet under deres relativt korte levetid.

Til sist, over en time på overtid, fikk endelig Canadiske Saga lov til å overta scenen. Gamlegutta var i storform og til tross for et noe glissent og også om mulig noe nedstemt publikum etter masse venting og skuffelser leverte legendene musikk av særdeles høy kvalitet. Dessverre for undertegnede og mange med meg var Saga så forsinket ut at vi som var avhengige av offentlig transport denne kvelden bare fikk med oss noen få låter før vi måtte løpe til bane og buss. Det var allikevel godt å få med seg noe av det som kan bli en av Michael Sadlers siste opptredener som vokalist. At Saga gjennomførte sitt planlagte engasjement som hovedband på Subtacto til tross for alle endringer er virkelig beundringsverdig og viser et engasjert band med stor respekt for fansen og musikken i seg selv. En stor honnør til Saga!

Selv om det er svært mye kritikkverdig rundt denne festivalen, vil jeg heller først og fremst rose initiativtakerne; Tor Stabell og Per-Helge Berg. Oslo og Norge trenger en skikkelig prog festival. Allikevel var det en kombinasjon av uheldige omstendigheter og ugjennomtenkte aspekter som gjorde at den aller første Subtacto festivalen ble ganske mislykket i år. Når det gjelder dårlig gjennomtenkte aspekter, kan jeg jo nevne at arrangøren slapp opp for både brus og lettøl før det tredje bandet hadde gått av scenen. I tillegg vil jeg jo si at det faktum at det ikke ble grepet inn tidligere for å forhindre altfor store forsinkelser ble kveldens store katastrofe. Det er vel og bra at ukjente band skal få sine minutter i rampelyset, men når det også er disse bandene som bruker for lang tid på komme seg på scenen osv, så er det også blant disse bandene at tiden må hentes inn igjen. Hvis det finnes en faktor som mer enn noe gjør at folk vil kunne svikte neste år, så må det være at svært mange ble snytt for opptredener av sine favorittband. Det er vel ingen som betaler full billettpris for å se Magic Pie spille 5 låter eller oppleve en amputert Høst konsert? Vi må jo tenke på at dette kom på toppen av et allerede svært endret festivalkonsept. Arrangementet skulle jo opprinnelig holdes utendørs i flotte Holmenkollen. Det skulle vare i to hele dager med en imponerende spilleliste. Ettersom billettsalget sviktet ble konserten flyttet og flere band meldte frafall blant annet to av festivalens største trekkplastre; Threshold og Pendragon (som for øvrig var bandene undertegnede så mest frem til å oppleve). Kanonhallen var vel ikke på noen måte et dårlig egnet lokale under omstendighetene, men mulighetene i hallen ble svært dårlig utnyttet. Selv om det ble vanskelig å lage og selge t-skjorter og annet fra selve festivalen med usikkerheten rundt hvordan spillelisten skulle ende, så kunne arrangøren organisert et marked der bandenes individuelle utgivelser og effekter kunne selges. Kanskje kunne man til og med invitert bransjeforretninger som kunne få presentere progrelaterte handelsvarer som cd’er, vinyl osv.

Som sagt er det riktig og viktig å fokusere på de positive sidene ved et prog rock arrangement i vår norske hovedstad. For min del fikk jeg stifte bekjentskap med nye band og et nytt konsertlokale. Jeg skal i alle fall kjøpe plater fra både Magic Pie og Høst og passe på å få med meg begge bandene live ved neste anledning. Som avslutning vil jeg oppfordre alle musikkentusiaster til å melde seg frivillig til neste Subtacto festival. Ta kontakt med arrangørene på post@subtacto.com.