BLOOD STAIN CHILD – Mozaiq

Trance er etter min mening den verste formen for musikk som eksisterer, selv dansebandmusikk blir rene fornøyelsen i forhold. Jeg liker heller ikke Children Of Bodom, deres ekle tyskermetal, med skrikende vokal, og synth onani gir meg absolutt ingen ting. I Japan derimot, er Children Of Bodom svært så populære, og at det dukker opp band derfra som etterligner finnene er ikke så overraskende. Det som derimot er veldig overraskende, er at Blood Stain Child har valgt å blande trance inn sin Children Of Bodom tilbedelse. Det vil si at gitarer, trommer og vokal er kliss likt finnene, men de har erstattet Janne Warman's synth med trance, og lagt på litt techno rytmer her og der.

Jeg er ikke spesielt konservativ av meg, og jeg har ingen ting i mot at metalband eksperimenterer med implementering av andre sjangere, tross alt kan resultatet bli ganske så interessant. Men et sted går grensen, og Blood Stain Child har passert den grensen med mange mil. Dette låter så jævlig at jeg har ikke ord. Jeg har prøvd flere ganger å sette meg ned og lytte til dette albumet i sin helhet, men det går ikke. Hver gang kommer jeg til spor tre, og da orker jeg ikke mer. For i det hele tatt å få hørt albumet i sin helhet, har jeg måttet hørt en og en låt av gangen.

En eller annen får se å kontakte Guiness rekordbok, for den gamle verdensrekorden i ekstremt dårlig musikk har nettopp blitt grundig slått. Jeg lurer faktisk på om de er farlig nærme rekorden i elendig bandnavn også. Bare et forslag, men å forandre navnet til "blood stained child", hadde nok ikke vært så dumt. Kjære leser, styr langt unna!