HITS 2007 – dag 0 –

Så var det tid for en ny utenlandsreise, denne gangen var det Bergen og Hole In The Sky som sto på programmet.
Jeg bestilte flyturen i god tid siden ”alle” reiser til Bergen denne uken og jeg ikke likte tanken på å bli sittende fast på flyplassen grunnet ditt-og-datt og miste festivalen. Klok av skade og forutseende som jeg er la jeg inn en sikkerhetsmargin og reiste nedover dagen før det hele skulle brake løs. I etterpåklokskapens ånd må jeg bare klappe meg selv på skulderen siden Garage senere annonserte sitt HITS Kick-off på tirsdagskvelden. Bandene som sto på plakaten passet ikke akkurat inn under Blood-Fire-Death banneren til HITS og var i så måte en myk og overraskende oppvarming til selve festivalen. Etter å ha hilst på mitt tålmodige vertskap for den kommende uken (stor shoutout til Marte M!) var det bare å labbe de få meterne til Garage for å se om det var flere en meg som hadde ankommet byen tidlig og lot seg lokke med litt musikk denne kvelden.
En time før konserten var jeg klar, og jeg var ikke alene. Nytt for året er det at Garage har fått seg uteservering, noe som er en stor fordel for de sortkledde med matchende lunger og nok hjelper litt på oppmøtet. Siden Garage kjører vinkvelder på tirsdager var det mange som hadde møtt opp i det ærendet også og jeg lurte på hvor mange som ville slå følge med meg ned i den mørke kjelleren for å høre tre såpass små aktører sammenlignet med det vi hadde i vente de neste dagene.

Når klokken passerte 22:00 begynte folket så smått å trekke ned for å høre Lasse Marhaug. Med seg denne kvelden hadde han Ivar Bjørnsen fra Enslaved på gitar som alibi. Lasse kan raskt oppsummeres som en støyrocker, selv om det ikke er et dekkende begrep er det en grei innsnevring av hans virksomhet. Han er aktiv i en drøss prosjekter av ymse kvalitet og kraft, men det vi fikk en smakebit av denne kvelden traff ikke den nerven han siktet på. Ambivalent elektronika/noise med Ivars etterligning av Sunno))) på gitar fungerte greit nok i starten, men 40 minutter med det jeg mener var alt for små variasjoner og ingen pause? Nei takk.
Små pauser og større variasjon kunne nok løftet dette til en spennende opplevelse for min del men slik det fremsto klarte je ikke å finne noe som engasjerte meg.
Dette ble alt for slitsomt alt for raskt. Å skape følelsen av å sitte på en vibrator koblet til et bilbatteri kan være ”kunst” så mye det vil for meg, men det blir ikke automatisk god musikk av slikt. Når glassene i baren på Garage begynte å gå i gulvet sier det litt om forplantningene de skapte.
Som støy/bakgrunn er dette helt greit, men som konsert? Not my cup of blood….
Disse lydene skal stå på repeat i inngangspartiet til Verftet fredag og lørdag som et soundscape, altså en presentasjon av verket som kunst og jeg tror nok det blir en bedre opplevelse å få det i den settingen.  

Neste duo ut var Stian Westerhus på gitar og Kenneth Knapstad på trommer, også kjent som Monolithic. Denne duoen har jeg litt kjennskap til gjennom ryktene om en flott opptreden på Storås Utested i Trondheim og dere konsert med Keep of Kalessin på Blæst. Her ble det også instrumental musikk og noise, dog i en litt mer energisk innpakning. Jeg vet ikke hva som imponerte meg mest av Stians variasjon i gitarteknikk eller Kenneths sinnssyke blasting, men til sammen fremprovoserer disse herrene raskt hakeslepp. Dette minte ikke om noe jeg har hørt tidligere og jeg kjenner heller ikke til noen andre musikere som har satt sammen noe som kan sammenlignes med det vi fikk høre ned i den etter hvert så folkefylte og varme kjelleren.
Tidvis ultrakjapt, tidvis seigt og pint, men alltid deres eget. Apropos pint; det ble jaggu publikum denne kvelden også med all den feedbacken vi fikk øst over oss! For å si det pent så var noe av det planlagt og noe var ikke fullt så planlagt. En ting er sikkert: Monolithic er en mye sterkere opplevelse live enn det aller meste annet jeg har opplevd. Det er så mye energi og driv over det de gjør at det hele fremstår som nesten ren improvisasjon over emnet ”Hvordan skape særpreg” at man ikke kan annet enn å bli imponert over to så dyktige musikere. Denne kvelden hadde de også god drahjelp av en meget oppegående lysmann.
Dette var akkurat så sultent, drivende energisk og smittende som en god konsert skal være og alle anbefales å prøve å få med seg denne duoen!
http://www.myspace.com/monolithicmusic

 

Sist ut denne kvelden var Norske Shining, ikke svenskene i The Shining men det norske bandet som spiller jazz/metal/fusion/avantgard. Dette var min første opplevelse med en trippelkonsert uten en eneste vokalist, og jeg må innrømme at det nok kan bli lenge til neste gang. Selv om Shining gjorde sine saker meget bra og det oste jazz og metal av det alle fem gjorde på scenen falt jeg nok litt utenfor målgruppen denne dagen. Kvaliteten var der, spilleglede og sjarm likeså men det hele ble for over-the-top for meg denne natten. Skal man beskrive musikken så må det bli hypnotiserende kaos for åpne sjeler. Det sparket balle og jeg liker kombinasjonen saksofon og gitar, men likevel ble det litt for slitsomt med et så sterkt preg av energisk jazz etter de to første bandene og jeg var lykkelig og fornøyd da klokken krøp mot halv to på natten. Nok er nok og det er tross alt fire lange dager med konserter igjen…

Du kan ta deg håndfast i rævskjegget på at HITS kommer til å ha kick-off også neste år, for på Garage var det ganske så fullt både oppe og nede denne kvelden. Min drøm er at neste år kjører de pønk som tema….