SNOOP DOGG – Hell – Hell, Stjørdal

Så var man tilbake på Hell for å overvære nok en konsert. Denne gangen var det Snoop Dogg som skulle underholde, og selv om de fleste som leser dette sikkert ikke har noe stort forhold til denne karen er det spennende med litt variasjon og jeg velger derfor å dele min opplevelse av å overvære en hip-hop konsert med dere.

På billettene og reklameplakatene som var trykt opp var det annonsert med innslipp klokken 15:00, mens det på hjemmesiden til festivalen var annonsert med 17:00 som riktig tid. Lettere forvirret ankom jeg halv fem bare for å finne en liten kø utenfor arenaen og som på fredag viste det seg å være umulig å slippe folk inn rundt rett tid.
Nå er det ikke akkurat mye å finne på når man sitter utenfor Hell Hotell og irriterer seg over manglende informasjon og kontroll fra de ansvarlige, så humøret sank ganske raskt frem til klokken sju på kvelden da det endelig virket som om det gikk opp for arrangørene at de måtte slippe folk inn. Da hadde flere allerede ventet i over fire timer og ikke alle jeg pratet med var like imponert over fremdriften denne kvelden, men ventetiden var ikke over enda.

Det var ikke så mye mer å ta seg til inne på arenaen frem til Mira Craig gikk på litt før åtte, men da følte de tilstedeværende i det minste at ballen hadde begynt å rulle så ventetiden ble litt lettere. Det var ikke akkurat trengsel foran scenen når Mira kom hoppende utpå, og det er ikke så rart. Dama gjør jo alt hu kan for å komme på Tv, i avisen og på en scene som oppvarming for de store stjernene, men gode kontakter og flinke pr-folk er ingen god erstatning for gode låter..
Dette er femte (!!!) gangen jeg opplever Mira på scenen, og selv om pressen hyper henne noe inni he***te og hu er ”venn” med mange store rappere fra USA ler jeg like godt hver gang over hvor stille det er blant publikum under showene hennes. Hu får god rotasjon på radio og trynet hennes er overalt, men det virker bare som om publikum er drit lei hele dama og venter utålmodig på hovedattraksjonen som denne kvelden var Snoop Dogg.
Når alt dette er sagt så må jeg huske å få med at selv om Mira ikke har en eksepsjonelt bra stemme så er koreografien hennes meget bra, og rollen som blikkfang og distraksjon mens vi ventet på det vi egentlig var der for fylte hun bra. Likevel; 20 minutter med en pr-kåt dame uten fengende låter eller den store sjarmen er i overkant, og responsen var deretter. Selvfølgelig fikk vi de sedvanlige ”Stagedive” ropene igjennom hele showet og Mira smilte ikke akkurat når hu hørte de, men det er noe hu fint må finne seg i å leve med siden hu trudde hu var ei superstjerne den gangen i Oslo Spektrum. Mira; hvis det er en trøst så lo bassisten din nok for dere begge når han hørte tilropene!

Så var det atter tid for venting, venting og venting…
En og en halv time etter at Mira hadde gått av var det endelig til for showet å starte. Da var klokken nesten ti og de mange som trodde portene åpnet tre hadde vært der i mange lange timer allerede, men de aller fleste glemte ventetiden når stjernen selv gikk på scenen. Dette var Snoops tredje besøk i Norge på to år, noe som viser at hip-hoperne begynner å få dreis på bookingen sin. En dårlig konsert med Snoop er fortsatt mye bedre enn de fleste andre rapperne der ute, og det vi ble presentert for på Hell var en opplagt superstjerne med publikumsappell og glimt i øyet. Fra første tone fra det nye albumet Tha Blue Carpet Treatment viste Snoop at det ikke bare er flaks og skandaler som har gitt han det navnet han har i dag.
For de mange av dere som ikke har grunnleggende innføring i en hip-hop konsert kan jeg gi en rask innføring her; det er like mye bling-bling som på musikkvideoene deres, men musikken står ikke akkurat i fremste rekke. Det hele er et show, ren underholdning der det ikke gjennomføres èn eneste hel låt. Hovedvekten av showet går ut på å få med seg publikum til å hoppe, vinke, synge osv. Dj’n drar i gang en låt, bandet følger på og så blir det rappet over playback et vers eller to før det er stopp igjen og Rapperen ber publikum hoppe eller lignende og så får vi en gammel og velkjent rapplåt av f.eks Tupac, Biggie eller Nas i bakgrunnen som det rappes over. Slik går en hip-hop konsert for seg og det er for det meste til å gråte av, men du har de som klarer å gjennomføre dette med stil og få publikum i ekstase; og Snoop er en av disse få. Hvis man har en viss kjennskap til Snoop og låtene hans er det lett å la seg rive med og la seg underholde av det showet han setter opp. Dessverre er det litt for mye autopilot over showet, mesteparten av praten og retro-låtene var de samme som vi fikk servert i Oslo i mars og da mister det hele det spontane preget som disse innøvde frasene trenger for å bli mottatt med stormende jubel. Selve showet varte bare 40 minutter, men på den tiden fikk vi høre bruddstykker fra de (ca) ti beste låtene fra nyskiva og alle klassikerne som har gitt Snoop den posisjonen han har i dag. At sleipingen stoppet opp og sang ”take a picture” med klar adresse til alle som hadde mobilen oppe og prøvde å få seg et minne mens han poserte med et slesk glis i et minutt før konserten fortsatte viser bare hvor leken Snoop var denne kvelden. Snoop er akkurat passe arrogant til å få showet til å flyte og voksen nok til å ikke bli for mye gangsa’ og med hjelp av to gjesterappere, hvem nå de var, fikk de fremmøtte virkelig valuta for pengene, Snoop er en dyr artist, men vel verdt pengene for de som vil se the real deal!