BOYS NIGHT OUT – Boys Night Out

Det er ikke ulovig å være homoseksuell, men enten man er det eller ikke, er det absolutt ingen grunn til å produsere noe i nærheten av hva jeg sitter med her. Dette er gjennombruddsplata til Boys Night Out, og jeg ville ikke bli forundra om det er albumet som bryter gjennom jorda og rett ned i grava.

Hemmingsløs skryting er det eneste man får ut av presseskrivet, og når det er så EKSTREMT hemningsløs skryting er det ikke unormalt å rynke litt i panna. Bland Blink 182 med cheesy-glam-pop-rock alá MTV (tolk det som du vil), og du sitter igjen med Boys Night Out. Et stort gjesp i musikkhistorien, og noe du skulle ønske du aldri hadde hørt. Ikke rart det er mye bråk i Amerika(selv om de riktignok kommer fra Canada). Albumet oser kudrit, og musikken bekrefter hva som verre er. Selv sier bandet at de skriver musikk kun for seg selv – som de liker å høre på. Vel, det betyr ikke at andre liker det samme som de, og de blir mest sannsynlig stående igjen med seg selv som tilhengerskare. Med tanke på min skrøpelige helse og etter å ha rådført meg med lege ble jeg anbefalt å avstå fra å utsette meg for dette makkverket flere ganger p.g.a. faren for hjertesvikt, det får derfor klare seg med en gjennomhøring av denne skiva før jeg sender den til regjeringen i USA merket "kommunistisk innhold".

Det er en grunn til at jeg ikke ser på MTV, og den går enkelt og greit ut på at jeg ikke liker drittmusikk.