ULCERATE – Of fracture and failure

Det begynner å bli en stund siden ”of fracture and failure” ble sluppet på markedet, men en sen anmeldelse er bedre enn ingen anmeldelse, spesielt siden det virker som Ulcerate ikke har fått all verdens oppmerksomhet rundt sitt siste album. Dette tror jeg er første gangen jeg stifter bekjentskap med et band fra New Zealand, derfor er det jo hyggelig at Ulcerate er så bra som de er.

Bandet spiller death metal av den mest brutale og tekniske sorten. Det kryr av brutale death metal for tiden, og felles for mange av de er at de prøver å sprenge grensene for hvor komplisert og teknisk death metal kan bli. Derfor begynner det å bli vanskelig å hevde seg innen sjangeren, men Ulcerate lykkes faktisk. Det første som slo meg da jeg satte på ”of fracture and failure”, var at dette måtte være noe for fans av Psycroptic og Spawn Of Possession. Personlig synes jeg Ulcerate overgår begge.

Mye av grunnen til at Ulcerate lykkes bedre enn andre lignende band, er at fokuset er satt på kvaliteten på låtene, de overdriver ikke den tekniske biten, dermed unngår de at låtene låter oppstykket, og klarer å beholde en rød tråd i musikken. Noen band er flinkere enn andre til å inkorporere tekniske krumspring i låtene, og samtidig få låtene til å henge sammen, Ulcerate er at av disse bandene. De har også forstått at variasjon i form av litt roligere partier innimellom skaper en bedre dynamikk, og at musikalske pustepauser både gjør musikken mer interessant og lettere å ta til seg. Det betyr riktignok ikke at det er lettfordøyelig musikk det er snakk om her, mange gjennomhøringer må påregnes før låtene sitter. Dette er altså musikk som krever tålmodighet, men tålmodigheten vil betale seg etter hvert som kvaliteten begynner å skinne igjennom.

Selv om jeg har stor sans for ”of fracture and failure”, er nok dette musikk som er forbeholdt de med en sterk hang til teknisk musikk, vil du ha musikken din enkel styrer du langt unna. Syke mennesker med en fetisj for instrumentonani vil derimot bli våte i trusa.