BEHEMOTH – The Apostasy

Behemoth har bevist i løpet av de siste årene at hard jobbing, mye live spilling og virkelig tro på det du holder på med, kan gi resultater. Bandet har gått fra en anonym tilværelse i Polen til å bli ett band med haugevis av fans verden over og som fortjener all den heder og ros de kan få. De er ikke store enda, men det vokser for hver skive Behemoth gir ut. De har gått fra å være et rent black metal band til å bli et av de mer extreme bandene. De har hatt sin egen sound siden Satanica kom ut i 99 og har kommet med en rekke kongelåter. Kongelåtene manglet på deres forrige utgivelse Demigod; den var mer jevn enn de tidligere skivene og man kunne med litt velvilje merke en liten forandring med Behemoth. Denne forandringen var noe vi også kunne vente med deres åttende fullengder, men at den skulle bli såpass radikal som det den ble med The Apostasy, hadde vel ingen ventet.

Bortimot all ekstremitet og den til tider litt kontrollerte kaotiske verden som Behemoth har vært kjent for å være en del av, var som kjemisk rensket bort fra denne ugudelige planeten og tilbake satt vi igjen med et lydbilde og ei skive som kan, jeg understreker kan, åpne mange nye dører for Nergal, Inferno og Orion. Men faren er også der for at dører kan lukke seg for bandet og at Behemoth havner i et tidløs sort hull der mange fans og tilhengere svikter bandet. Hva som skjer skal uansett bli spennende å følge med på, for personlig, og jeg er en stor fan av bandet, har jeg ikke peiling på hva som vil skje når denne skiva kommer ut på markedet. Jeg har hørt The Apostasy mange ganger og har vært innom begge leirene. Til å begynne med forstod jeg ikke hva som hadde skjedd med Behemoth på denne skiva. Jeg var skuffet, vonbråten og grusomt misfornøyd med hva jeg hørte. Jeg trodde ikke det jeg hørte. Det var altfor snilt til å være Behemoth. Det var koring, kvinnevokal, akustiske partier, til del gørr kjedelige partier og musikken var i det hele tatt mye mer primitiv og blitt mindre intrikat. Så var jeg innom leiren der jeg kunne høre mye positivt og dermed bestemte jeg meg for å gi skiva enda noen flere runder før en avgjørelse skulle taes. Nå, rundt 15 runder senere er jeg fremdeles i villrede på hva jeg skal mene om denne skiva. Jeg heller mer mot den skuffende siden, men samtidig er det mye med skiva som er både bra og positivt. Derfor havner denne nye Behemoth skiva midt på treet, selv om den kanskje burde være i en av endene av skalaen.