SAXON – Oslo – Oslo, Rockefeller

Denne kvelden spilte de sterkt undervurderte metal-legendene Saxon på norsk jord. Med seg hadde de to oppvarmingsband, hvorav jeg bare fikk med meg Masterplan. 

Masterplan leverer fengende og melodiøs metal, kanskje ”power metal”, men samtidig litt progga uten at det egentlig er så veldig teknisk og komplisert musikk. De er dyktige musikere, men basisen i låtene er ganske rett fram. Dette gjør at bandet har ”hit-potensiale” samtidig som de har en ”progressiv edge”. Dette er en kombinasjon som funket bra denne kvelden. Masse fett gitarspill, bra vokal, synth og bass som gir et godt fundament og trommer som tidvis gjør ganske interessante og fete ting. Trommisen gjorde også et solonummer der han gikk totalt bananas, hvilket definitivt var underholdende. 

Det var ikke mange folk i lokalet denne kvelden, men allerede da Masterplan spilte var det god stemning og mange virket å like det de ble servert. Jeg har sett Saxon på Wacken før, og ble den gang overrasket over hvor bra bandet faktisk er. Denne kvelden ble jeg enda mer overrasket. Disse guttene holder koken!
Vokalisten har en skikkelig fet stemme som er akkurat passe møkkete og en overbevisende scenepersonlighet. Det er stilig hvordan denne mannen kler seg som en slask med sin lange lurvete frakk og sitt gråe lange hår – han ser ut som en uteligger men virker helt oppegående i sin performance. Bandet viser seg som dyktige musikere – selv om låtene for det meste har en ganske enkel oppbygging så viser de allikevel ved enkelte anledninger at de kjenner til både hurtighet og god teknikk. Bassisten fingret bassen frenetisk ved et par anledninger, og gitaristen viste gjennom et solonummer at han kan spille skit-fort.
Til tross for at gutta er gamle er det mye liv i dem. Bassisten headbanget tidvis som en gal, og ved en anledning drev han også å hoppet rundt som en apekatt. De andre i bandet tok det adskillig roligere, men de var definitivt tilstede i det de gjorde. Musikken er 50% hard rock og 50% metal, sånn ca. Låtene som heller mer mot hard rock er ikke helt ulikt AC/DC, og jeg vil nesten si de er bedre enn hva AC/DC presterer. Disse låtene er ikke fullt så banale som hva AC/DC driver med. Låtene som heller mer mot metal derimot, føles tidvis overraskende relevante og ”up-to-date”. Både visuelt og musikalsk fremstår bandet som vitalt, og de virker definitivt å ha en plass i dagens metalscene. Publikum lot seg sjarmere og det virket som de fleste var enige om at dette var en genial konsert. Og med tekster av typen ”Denim and leather goes very well together”, så skal det godt gjøres å la være å trekke på smilebåndet!