ANTIGAMA – Resonance

For to dager siden hadde jeg tenkt å slakte Antigamas nye skive. Etter å ha gitt ”resonance” flere sjanser, var jeg klar til å dømme albumet nord og ned. Etter at Nasum slo igjennom dukket det grindcoreband opp på hvert eneste gatehjørne, og selv om entusiasmen over sjangeren var stor til å begynne med, i hvert fall hos denne karen, har antallet uoppfinnsomme band gjort meg lunken overfor nye band. Det kreves rett og slett mer av et band som opererer innen grindcore sjangeren i dag, jeg krever i alle fall mer.

Noe fikk meg likevel til å gi albumet enda flere sjanser, og etter hvert åpenbarte det seg en ganske så bra skive. Det er slik at enkelte album krever en del gjennomhøringer før de sitter, og dette er altså et slikt album. Noe mesterverk er ikke dette, men en bra skive det er det.

Bandet opererer altså innen en sjanger som jeg normalt liker godt, nemlig grindcore. Jeg gjetter på at bandet er inspirert av blant andre Cephalic Carnage, Nasum og Dillinger Escape Plan, i hvert fall høres det unektelig slik ut. Jeg får nok ”hørt det før” følelsen litt for ofte mens jeg lytter til ”resonance”, men et fett driv og mange tøffe riff veier opp for det meste av uoriginaliteten. Dessverre lever karene i Antigama i den villfarelsen at rare lyder spriter opp musikken, her dukker det lyder og samplinger opp på de merkeligste steder. Det blir dessverre mest et irritasjonsmoment.

Er du veldig glad i grindcore av den tekniske sorten, er det godt mulig at dette er et album for deg, selv er jeg mer spent på om Antigama klarer å levere en enda bedre skive neste gang. Selv om det er mye bra å finne på ”resonance”, er ikke dette et album noen må ha, det finnes bedre band innen sjangeren. Å være et lovende band er ikke verst det heller.