FREEDOM CALL – Dimensions

Tyske Freedom Call har med Dimensions 5 fullengdere, 1 miniskive og 1 liveskive på samvittigheten. Jeg skal innrømme at jeg ikke har hørt alt hva de har levert, men både Stairway to Fairyland (99), Eternity (02), miniskiva Taragon (99) og Live Invasion (04) har jeg vært innom så langt her i Eternal Terror. Jeg må innrømme at jeg burde ha sjekket ut bandets forrige skive Circle of Life (04) men det ble aldri til at den innfant seg her i gården. Nå er derimot den aller siste skiva deres her og det var med en smule skepsis jeg satte meg ned for å gå den nærmere i sømmene. Årsaken er at Freedom Call er og har vært en smule for sukkersøt opp gjennom årene, og tror du jaggu ikke at jeg hadde god grunn til å være skeptisk. En god dose såkalt nasjonalsangmetal blandet med sukkersøte ballader der vokalist Chris Bay dessverre får bevist at han ikke er noen stor sanger. Han minner meg om småjenter som forsøker å gjøre seg til og vrir stemmen sin slik at det høres en smule amerikansk ut. Stemmen er ok når han går høyt, men det er i de lavere toneartene han helt faller igjennom. Men nok om det, mannen er ingen stor vokalist og nå er det vel snart på tide at noen forteller ham det.

Låtmaterialet er som det pleier på Freedom Call skiver; fullt av fengende og melodiøse power metal låter som sikkert faller godt i smak hos fans av denne musikken. Jeg skal ikke si noe galt om den, men man har jo hørt alt sammen før og det er ikke et eneste særpreg med det Freedom Call gjør. Dessuten grenser mye av det til pop, og da faller jeg ifra. Den eneste låta som skiller seg ut er Magic Moments, der vokalen faktisk er bra. Men selv om jeg ikke finner noe om gjesteartister noensteder, så mistenker jeg Freedom Call for å ha gjestevokalist på denne låta. Hvis så ikke er tilfelle, da har faktisk Chris Bay funnet et lavt toneleie som han faktisk behersker, og da synes jeg han skal fortsette med det. Låta i seg selv også er annerledes enn noe annet jeg har hørt fra Freedom Call og er et lite lyspunkt i en traurig Freedom Call verden.

Nei, Freedom Fall leverer ingen stor skive denne gangen heller, selv om låtene for så vidt er greie nok. På tide å tenke litt nytt kanskje.