PROMETHEUS – Beneath An Alie Sky

Møt Prometheus fra Stockholm, Sverige. De startet opp i 2000 og har siden den gang spilt inn tre demoer og nå altså en fullengder som de driver å fisker etter en kontrakt for å få ut skiva, alt ellers er i orden. Spørsmålet blir jo da om bandet stiller med musikk som gjør at et selskap bør satse på de. 4 karer og ei dame utgjør bandet og kvinnen står for det vokale mens mannfolka tar seg av bass, gitar, synth og trommer. Og forresten, har du synthallergi så skipper du denne, tro meg!

De spiller metall, det er det ingen tvil om. De pøser på med synth og det er en av tingene som gjør denne plata til en delvis slitsom affære. Nesten konstant er synthen der og ganske så fremtredende i lydbildet, slitsomt er ordet. Det bandet har fått til som jeg synes er bra er flyt i musikken. Det flyter godt og naturlig av gårde og vokalist Sharon gjør en god jobb med sin egne lille vri i fremførelsen av tekstene. Stemmen hennes er av godkjent merke og passer egentlig godt inn i den varierte musikken til Prometheus. De har nok en fot innen gothmetallen dette bandet mens den andre så vidt tråkker innom den tradisjonnelle heavy metallen.

Det er også veldig melodisk og mye av melodiene er pene å høre på, jeg tenker tidvis litt After Forever tidlig i deres karriere, dog noe growling finner du ikke her. Det ligger mer i melodiene.

Tempemessig er det godt variert, men resten av det musikalske er nok ikke like godt variert og derfor jeg jeg nå, etter en 5-6 gjennomhøringer ganske lei egentlig. Låten Rodent Speech er den jeg liker best, mye pga. det kule melodivalget.

Mindre synth, mer variasjon i strengeavdelingen og mer energi til neste gang og dette kan bli spennende…

Nei, en helt ok debut dette, men ikke en skive som kommer til å bli spilt ihjel for å si det slik. Støvsamler kalles de, er det ikke?