DEICIDE – Doomsday L.A.

Deicide har vært gjennom en av sine vanskeligste perioder de siste 2 til 3 årene, men Glen Benton og Steve Asheim har overlevd problemene, fått inn 2 dyktige gitarister i Jack Owen og Ralph Santolla, spilt inn et nytt album med de nye medlemmene og enda til fått ett oppsving for bandet. Det er få som ikke kan være enige i at Deicide er bedre nå enn på mange år.

For å få presentert de nye gitaristene for publikum, var det en flott ide å filme en konsert i L.A. og gi denne ut på en DVD. Det er en glimrende måte for både eldre og nye fans samt mulige nye fans å få se og høre hvordan Deicide låter anno 2006. Og hvordan det låter? Jo da, det er riktig så koselig dette her. Glen Benton er muligens extreme metallens mest skremmende fyr, eller har vært det med sitt innbrente oppnedkors i panna, men her fremstår han som en smilende onkel som flørter og spøker med publikum gjennom hele settet, men som likevel leverer sakene på en meget fortreffelig måte. Hans vokale prestasjoner er det ingenting å si på, selv om det nå og da blir litt lavt lydnivå, men der velger jeg å skylde på lydfolka, ikke på Glen Benton.

Glen Benton er stor på denne konserten. På slutten av konserten ser han ned på de nærmeste av fansen og sier smilende: ”You might remember this from the time you came out of your mothers vagina, this one is called Lunatic of Gods Creation. En passende kommentar da aldersforskjellen på Benton og fansen under denne konserten sikkert var under 20 år og nevnte låt Lunatic of Gods Creation er 17 år gammel.

De gamle låtene funker fortsatt veldig godt i en livesetting, men jeg må si at låtene fra sisteskiva Stench of Redemption fungerer vel så bra som de gamle. De er som skapt for konsert og spesielt Homage of Satan er enorm live. Nå sliter Ralph Santolla litt med soloen på denne låta, men bortsett fra det er den en ren fest.

Sånn bonusmateriallmessig er ikke dette noe å skrive hjem til mamma om. Du får en konsert på en god time, et intervju med gutta og de 2 videoene Desecration og Homage of Satan. That’s it, det er ikke mer enn dette. Litt skuffende, men som jeg nevnte i begynnelsen; det er en flott måte å bli kjent med dagens Deicide på. I levende live hadde vært å foretrekke, så nå må noen få dem til Norge. Jeg vil se Deicide live.