BACKYARD BABIES – Trondheim – Trondheim, Blæst

Bilder av Anne Woll

Etter nesten tyve år fant BB endelig ut at de kunne svinge innom oss bartemenn når de først var ute i Nightlineren sin. Det var torsdag og stor stemning og større forventning i lokalet. De fleste hadde møtt opp for å se BB for første gang, selv så jeg de i Oslo på forrige etappe når de promoterte People Like People Like People Like Us og ble svært skuffet. Ingen driv eller energi på scenen fra gutta som lagde den fantastiske skiven Total 13, kunne det virkelig være sant???
Under tvil tok jeg turen til blæst for å teste min egen virkelighetsoppfattning og drikke øl.
Det første jeg merker meg når jeg kommer opp trappen er en merchendise-stand som nesten er like stor som scenen! Truser, maleri, buttons, frisbee, sko, kortstokker, plekter, signerte bilder o.s.v. o.s.v.
Det er greit at Dregen er et geni innen markedsføring og at gjengen trenger penger til sprit, dop og merkeklær men dette minner mer om desperate menn på vei ned som prøver å cashe inn mens de enda kan.
Før BB entret scenen tok Upstrokes ansvar for å dra folket inn i lokalet og frem til scenen. Denne unge og energiske gjengen skulle få muligheten til å teste sitt talent for et lokale som ble fullere og fullere etterhvert som energien smittet. Kort oppsumert kan man si at det lukter Oakland av Upstrokes, de har i alle fall både hørt og sett nok på Rancid til at likhetstrekk skinner igjenom i alt de spiller og deres sceneopptreden. Det er denne energien jeg savnet hos de godt voksne mennene i BB på Oslokonserten og jeg begynnte å lure på om BB kunne klare å overgå sitt eget oppvarmingsband…
Upstrokes spiller heftig, enkel og rett frem Pønk! Ikke no’ piss og tekniske greier. Her var det få grep og høy feilprosent i spillinga, men pønk handler som kjent ikke om perfekt gjengivelse live, men om energi. Det var gledelig å se at jeg var langt fra alene om å dra på smilebåndet og begynne å nikke med til det vi ble servert av denne radmagre kvartetten i tradisjonell pønkuniform. At de prøvde seg på en coverlåt av Misfits (Attitude) midt i settet får så være, de gjorde den i det minste MYE bedre en det Guns’n’Roses gjorde på spagetti kalkunen, men Glen Danzig sin stemme ER Misfits og ingen kan komme i nærheten av orginalen!!
God stemning klarte de uansett å skape, og jeg gleder meg til å sette på skiva deres som jeg benyttet anledningen til å slå kloa i. Takk for godt gjenomføring til dere.

 

Jeg skjønner godt at Dregen tidligere var et stort sex-symbol med sin asosiale stil og gode utseende, men når han kommer på scenen denne dagen virker han bare gammel og sliten og sammenligningen med avdankede Andy McCoy fra Hanoi Rocks er desverre på sin plass. Johan er full av sprit som alltid, men stødig på bass om ikke på bena, Peder gjør jobben sin der bak og Nicke er i storslag denne kvelden som alt i alt blir veldig lystig.
Festen starter med People Like.. og et band i form som ser ut til å kose seg får bra med respons.  Selv om Dregen må gå av scenen for å få pusten tilbake en tur viser BB seg som et utrolig rutinert live-band denne kvelden, noe som egentlig bare skulle mangle så mange turer de har vært ute på sammen. Stemningen utover kvelden er bra både i salen og på scenen og stemningen blir bare bedre og bedre når det i siste halvdel av settet kommer perler som Look At You, Highlights og Minus Celcius.
Når Nicke flørter så hemningsløst med publikum, låtene blir fremført så bra og lyden er på topp viser BB at de fortsatt har det som skal til for å holde det gående noen år til, og med Nickes løfte om snarlig retur til bartebyen får vi sikkert se de igjen om ikke så lenge.
BB har en back-katalog så full av slagere at selv om de spiller 20+ låter på konserten hadde det vært plass til mange flere og personlig savnet jeg P.O.P., Ghetto You og (Is It) Still Alright To Smile?! men de spilte ikke èn unødvendig låt og man får aldri høre alle låtene man vil.

Takk for en fin kveld!