ATROX – Trondheim – Trondheim – Storås Utested

ATROX – Trondheim – Trondheim – Storås Utested

Jeg hadde så vidt rukket å plante beina på trøndersk jord, da den lille førkja av en bror jeg har ringte og skulle ha meg med på konsert.
Fikk fort orden på at det var Atrox som skulle spille, og måtte bare bli med på det. Hadde jo i utgangspunktet bestemt meg for å mishandle levra uansett, og hva er vel bedre enn å mishandle levra til god musikk? 
En kan vel ikke skryte av at Storås var fullt denne kvelden, men det var greit med folk, og litt trøkk i de som var der, så det ble jo litt liv etter hvert.
Når det gjelder Atrox er det et band som alltid har vært der, men jeg har aldri fått hørt noe særlig av det. Men husker jo fra jeg var litt yngre at Atrox var et band mange på min alder så veldig opp til, og da spesielt blant oss som spilte i band hjemme i Malvik.
Med en halvliter i neven var det bare å ta oppstilling foran scenen da det begynte å skje noe der oppe. Atrox dro i gang settet sitt, og jeg ble bare stående å måpe fra første stund, at disse gutta har holdt i et instrument før ble fort tydelig. De låtene som ble presentert for publikum denne kvelden inneholdt egentlig alt fra tunge headbangerpartier til det mest schizofrene jeg har hørt på lenge. Og for min del var det vel de virkelig schizo partiene som fenget mest, for så bra gjennomført som Atrox gjør det, det er det ikke mange som gjør etter dem. Og effekten av dem var at jeg stort sett enten stod og gliste, eller rett og slett lo høyt for meg selv der jeg stod. Instrumentalt er gutta utrolig dyktige, og samspilte. De vekslet mellom partiene på en mesterlig måte, og der det var skikkelige melodilinjer, ble man lett revet med fordi de ble veldig lettfattelige i forhold til de mest ekstreme schizo partiene. Det virket på meg som om det meste satt til godt ut i fingerspissene, men nå er jo jeg ganske lett å lure siden jeg ikke har hørt noe av musikken deres på forhånd, men det ble ikke siste gangen jeg hørte på dette bandet. At klærne mine var fulle av glitter som ble blåst ut over publikum fra scenen var heller ikke stort å bry seg om. Tror jeg generelt  bare gikk og smilte lenge etter konserten.
Umiddelbart etterpå sa jeg at det var det beste jeg hadde sett av et norsk band i 2006, og det står jeg fortsatt for. Og om dette bandet bare kommer seg til hovedstaden, så skal jeg nok stå fremst i køen da også, for dette vil jeg ha mer av.