KAIZERS ORCHESTRA – Trondheim – Trondheim, Samfundet

Etter å ha plaget folk rundt meg i flere uker med å plutselig rope ut ”Kaizers, baby!!!” var endelig (for både meg og de overnevnte folkene) kvelden her. Dette er uten tvil et av mine favorittband og jeg vet av erfaring at konsertene er skikkelig gøy. Er det ikke herlig å dra på konsert og vite med sikkerhet at man ikke kommer til å bli skuffet?!
Etter å ha stått i ca 2 mil med kø kom vi endelig inn i en fullsatt storsal og morroa kunne begynne. Introen var den samme som alltid, og hvorfor forandre den når den er så bra? Om og om igjen lurer den folk til å tro at nå begynner konserten, men neida.. den bare fortsetter. Konserten startet til slutt med KGB og en lett dansende Janove entret scenen. Jeg har vel sjelden eller aldri sett noen flinkere enn han til å få kontakt med publikum. Han er en sann mester til å bruke kroppen og hendene til å kommunisere med dem under låtene og sjarmerte alle med småprating på Stavangersk (litt vanskelig å forstå for alle andre enn de som er derifra selv, men likevel). Etter det kom perlene på en snor.. Ompa til du dør, Bøn fra helvete, Container osv. Under Kontroll på kontinentet kom også introduksjonen av bandet som er den feteste jeg har vært borti. Hvert av medlemmene gis god tid og får lov til å glimre på sine respektive instrumenter. Spesielt imponerende er det av Terje Kaizer som fikk publikum til å dele seg på midten og sprang igjennom salen mens han spilte soloen sin.
Dette er også folk som har gjort seg fortjent til en skikkelig intro. Hver eneste en her har en enorm scenepersonlighet. Helge Kaizer på pumporgel og trekkspill (og innimellon oljetønner, felger og diverse andre ting du kan lage bråk med) satt bak på scenen med gassmaske, hvit dress og en veldig særegen spillestil. Rune Kaizer på trommer spratt opp og ned på stolen sin, flosshatten på hodet, mens han deljet løs på trommene (og et stort askebeger om jeg ikke tar helt feil). Øyvind Kaizer på kontrabass og med en unik evne til å plystre rent. Terje og Geir Kaizer på gitarer og oljetønner som de brukte på beste måte. Gjerne med å spille gitar mens de sto på tønnene – noe som også så utrolig kult ut.
Så kom de til det som nok var mitt høydepunkt under konserten, Sigøynerblod og Bak et halleluja. Den følelsen du sitter igjen med etter å ha hørt disse sangene etter hverandre er ganske lik den du får etter å ha drukket 2 kanner kaffe alt for fort, og trangen til å bli med Janove i dansen er stor! Her vistes det også for en kontroll han hadde på publikum under de partiene der de skulle synge med. Han styrte hvilke deler av salen som skulle synge og hvilke som skulle være stille som den største selvfølgen i verden, og i det han gjorde tegnet til at de skulle være stille var det ikke en lyd å høre. Imponerende! Når det er sagt har jeg sett et mer livlig publikum tidligere enn det som var der denne kvelden, men det er fortsatt langt over gjennomsnittet her i Trondheim.

Skikkelig kos stemning ble det også i pausen da en småfull trønder fikk hjelp av bandet til å fri til sin utvalgte på scenen. Hun sa heldigvis ja og etter masse gratulasjoner fra band og publikum fikk de plass å sitte på scenen og ble der resten av konserten. Triiiivli’ ja!
Etter det tok de et par ekstranummer som ble avsluttet med Dieter Meyerz Inst. En av mine favoritter med Kaizers og derfor også en perfekt slutt på en flott kveld.
Kom snart igjen Kaizers 🙂