ENTOMBED – Oslo – Oslo, Amplifier

Jeg kommer inn på Amplifier i tide til å få med meg slutten av Dead Trooper sitt sett denne dagen. Hadde egentlig lyst å få med meg mest mulig av konserten, men jeg var faktisk ikke klar over at Manifest også hadde hevet seg med på giggen. Det jeg får med meg lover likevel godt, trøkker bra, med en solid dose groove. Pluss for jævlig fet gitarsolo! Det som trekker ned inntrykket mitt noe var vokalen som, muligens pga litt slitne stemmer mot slutten, rett og slett manglet litt trøkk. Mer å gå på der, gutta!

  

Trondheimsbandet Manifest er neste band ut, og fra første låt og ut er det tydelig at vi har med et scenevant band å gjøre. Bandet spiller en form for thrash-death med mye av den samme attituden og trøkket til Entombed, men likevel med stor grad av egenart. Bandet har inkorporert mye tekniske detaljer og skeive taktarter, men beholder likevel en god flyt i musikken så det ikke ender opp i totalt Meshuggah-kjør heller.

 

Bandet spiller knalltight, og gjør en god figur på scena til tross for litt tilbakeholdent publikum. Lurer litt på om folk er redd for å bli sett, da det allerede er godt oppmøte og generelt god stemning, men likevel ingen å se i nærheten av scena..? Rytmeseksjonen spiller veldig godt sammen, og holder følge med det aller meste av krumspring uten at det går ut over grooven. Vokalisten går greit fra skriking til cleanpartier, og gjør også en godkjent vokal da de går over i en Mötorheadcover (overkill) helt til sist.

  

Så er det tid for headliner Entombed. Dette er et band jeg alltid har hatt sansen for, men aldri sjekka nærmere på konserter eller slik. Først og fremst vil jeg gi amplifier litt kritikk for lyssetting. På de konsertene jeg har vært på hittil har det ikke vært kjørt noe lys, noe som forsåvidt er overlevbart, men for flere av bandene har det også tatt sin tid før det i det hele tatt blir slått på noe annet enn scenelys. Sådan blir vi stående i et par-tre låter nesten uten å se bandet der de står i mørket, før det kommer på bittelitt frontlys.

 

Det virker dog ikke som bandet lar seg påvirke stort, og de virker 100% avslappet mens de kjører på hardt som få. Her snakker vi minst svenske mestere i å gjøre mye utav enkle virkemidler, like mye i sceneopptreden og utstyr som lyd og musikk. Mest opplagt er trommis som stiller opp med et trommesett så lite at det like gjerne kunne hørt hjemme hos et sirkusorkester, og viser at du faktisk ikke trenger mer for å høres stor ut! De fleste detaljene i lydbildet er også temmelig enkle hver for seg, men er skrudd sammen på en måte som gjør at vi får et helhetlig bilde som har plenty av trøkk, uten at det blir gjørmete heller.

 

Nå er det bare tre måneder siden sist bandet var her i byen sist, men det er fornøyelig å se at det ikke har påvirket hverken oppmøte eller iver hos publikum. Vi får tilløp til både moshing og headbanging hele veien, og jeg får virkelig understreket hvordan konsertopplevelsen bedres når publikum faktisk er med.

 

Alt i alt en jævlig godt levert pakke, og om lyssetting hadde vært rett hadde jeg ikke hatt stort mer å be om.