CRONIAN – Terra

Cronian er prosjektet Øysten G. Brun (Borknagar) og Vintersorg (Vintersorg, Borknagar, Fission Otyg mm) har syslet med en stund nå. Jeg mener jeg hørte om dette prosjektet allerede i 2000, og da het vel bandet Ion, så det er tydelig det har tatt sin tid å få ferdig denne platen. Men nå er altså skiva klar og i og med at jeg har sansen for både Borknagar og Vintersorg hadde jeg ganske stor tro på at også dette skulle bli bra. Men jeg sleit likevel veldig lenge med å få tak på albumet, jeg satt skiva på flere ganger, men jeg kom aldri lengre enn til spor fire eller fem før jeg fikk nok og satte på noe annet. Det ble rett og slett for kjedelig og ensformig. Men når man skal anmelde en skive er en nesten tvunget til å gi den noen ekstra runder, og etter hvert åpenbarte det seg at dette absolutt ikke var så kjedelig som først antatt, men helt fornøydd blir jeg nok likevel aldri. For å ta hovedproblemet først, det er alt for mye synth på albumet, den dominerer fullstendig og gitarene havner helt i bakgrunnen, en må virkelig nilytte for å kunne følge med på hva Brun egentlig spiller. Det er hele tiden synthen som styrer musikken og det males på med det ene storslåtte synth arrangementet etter det andre. Helt ille er det likevel ikke for det skaper en slags sountrack feeling som tidvis er veldig stemningsfull og tiltalende, men jeg trur likevel albumet hadde vert bedre om synthen låg lenger bak i miksen, og gitarene hadde fått større spillerom. I tillegg til at synthen ligger langt fremme i lydbildet, er også vokalen veldig fremtredende, men dette er ikke noe stort problem, for Vintersorg synger stort sett veldig bra. Ellers er det ingenting å si på produksjonen, den er krystallklar og passer låtmaterialet utmerket. Når det gjelder låtene er de fleste veldig bra, men et par låter faller i gjennom som noe kjedelige og ensformige og ødelegger dermed noe av helheten. Høydepunktet på skiva er utvilsomt låten ”Illumine” som blant annet inneholder et meget bra refreng, men låten byr også på mange flotte og mektige partier, ellers er ”Diode Earth”, ”Arctic Forever” og ”Iceolated” også veldig bra. 

Til tross for at jeg ikke er 100% fornøydd er dette absolutt blitt et bra album, men du må gi det tid og du bør helst ha et åpent sinn og akseptere at dette egentlig ikke er et metal album, men heller en form for avantgarde eller eksperimentell atmosfærisk svevende musikk med enkelte innslag av metal og et parti her og der som er mer i black metal gaten. Den største styrken til skiva er at den er blitt meget gjennomført og ”komplett”. Alt fra cover og tekster til musikk og stemninger gir en følelse av snø, kulde og øde islandskap, og når det i tillegg står skrevet ”A soundtrack for our current arctic times” på coveret er jeg i tvil om at bandet har lykkes. For den beste måten å beskrive dette albumet på er nettopp å kalle det for et soundtrack til snø og kulde. Så hiv på deg hodetelefonene og la den svevende musikken hjelpe deg til å drømme deg bort fra hverdagens mas og tjas, du vil neppe angre.