CRONIAN – Med ”Filmmusikk” for snø og kulde

Cronian, som er et prosjekt dannet av Øystein G. Brun (Borknagar) og Vintersorg (Vintersorg, Otyg, Fission og en masse annet), gav nettopp ut debut platen Terra, og i den forbindelsen tok jeg kontakt med Øystein G. Brun (heretter bare Brun) for å få hente ut litt mer info angående dette prosjektet.

 
ET: Hvordan har tilbakemeldingene på skiva vært så langt?
Brun: Det har generelt vært veldig bra, bedre enn vi hadde forventet faktisk. For vi klar over at når vi gjorde dette her kom det til å bli litt for spesielt for enkelte. Og det er klart at de som først og fremst er fans av tidlig Borknagar kan ha problemer med dette, men dette er som sagt noe vi har vært klar over. Vi hadde lyst å lage en filmusikk basert plate, både i tematikk og oppbygging, så da får folk bare ta den som den er.

ET: Jeg fikk også selv følelsen av å høre på filmusikk når jeg første gang hørte på skiva
Brun: Jeg har alltid vært fan av filmmusikk, og har alltid hatt lyst å gjøre noe i den gaten. Visjonen var liksom å lage en hybrid mellom hard rock og filmmusikk og det syns jeg vi har gjort på en kul måte, så vi er veldig fornøyde.

ET: Jeg føler at hele pakken er blitt veldig komplett, cover, tekster og musikk det går liksom en rød tråd gjennom hele greia.
Brun: Akkurat det er noe vi blitt jævlig fornøydd med, for alt henger veldig godt sammen. Jeg syns det musikalske utrykket, det tekstmessige og den visuelle biten med cover er blitt veldig bra i forhold til det vi ønsket. Vi var forresten i Nord-Sverige rett før jul og mikset albumet, og da var vi også en tur oppe i skauen for å ta band bilder. Det var faen meg 25 kuldegrader og der sto vi i tynne jakker! Det var så inni helvetes kaldt at du aner det ikke. Og vist du ser på bildene inni coveret så har jeg faktisk is i skjegget! så vi fikk den stemningen, og det ble liksom mer og mer en spirituell opplevelse for det klaffet så jævlig bra alt sammen. Jeg syns for øvrig at layouten ble helt kanon, og som sagt så er jeg kjempe fornøydd med helheten.

ET: Hva går det lysiske ut på?
Brun: Det er mye fantasi og fiksjon, vi bruker liksom det arktiske landskapet som grunnlag for hele ”konseptet”. Jeg har alltid vært veldig fascinert av de arktiske strøkene, og det finnes vel få plasser i verden som er så voldsomme og brutale som nettopp disse strøkene. Mennesker som Nansen, Amundsen og Scott og disse guttene som reiste til Nordpolen og Sydpolen på starten av 1900-tallet har alltid fascinert meg, liksom den mekanismen i menneskehjernen som får enkelte til å utsette seg for slike ekstreme påkjenninger fordi du ønsker å oppnå et personlig mål, som i denne sammenhengen å nå nordpolen eller sydpolen. Det var liksom ikke noen rasjonell grunn til at Amundsen egentlig trengte å gå til sydpolen, annet enn personlige. Dette er en mekanisme som jeg har trukket inn i ”syken” på dette albumet, altså dette veldige ekstreme møtet med naturen. Tekstene ligger stort sett rundt disse temaene, med forskjellige vinklinger og distinksjoner. Første låt på skiva ”Diode Earth” er for eksempel litt samfunnskritisk, jeg har liksom alltid prøvd å unngå politisk og religiøst ladde tekster, men tanken her var at ”nå går det snart til helvete med jordkloden”, og da tenkte jeg på alt det ekstremværet det har vært den siste tiden, og den type ting. Det ble litt som i filmen ”The Day After Tomorrow”. Og dette passet på en måte velig godt inn i hele ”pakken”.

ET: ”Diode Earth” er forresten den låten på skiva jeg syns minner mest om Borknagar
Brun: Ja det er vel kanskje det. Det er hvert fall den låten som er mest straight og mest kommersiell i forhold til resten, og det var vel også derfor nettopp den låten ble lagt ut på nettet som teaser på Century Media sine sider. Så det er nok mulig at det er den låten som er enklest å komme inn i.

ET: Snakker vi om noe konsept sånt rent tekstmessig?
Brun: Nei egentlig ikke, jeg har alltid syns konseptalbum har vært kjedelige på grunn av at de kun består av en stor sammenhengende fortelling. En kan vel si at konseptet på skiva strekker seg ut over dette med det arktiske landskapet, og dette gjenspeiles i både cover og artwork som er veldig arktisk og kaldt og kjølig, men tekstene har sine individuelle viklinger og temaer.

ET: Ok. Det er lenge siden jeg første gang hørte om dette prosjektet. Hva er grunnen til at dette har tatt så lang tid? Og hva var grunnen til at du og Vintersorg ville ha enda et band sammen?
Brun: Vi begynte å snakke om dette allerede i 1999/2000, og da var det mest fylleprek om at vi hadde mange uløste ideer og musikalske utfordringer vi ville gjøre noe med. Men vi ble avbrutt av arbeidet med Borknagar og Vintersorgs egne prosjekter, så det skjedde ikke så mye før i 2003, da vi tok opp tråden igjen og begynte å snake mer seriøst om å gjøre noe annet sammen. Vi brukte veldig mye tid på den mentale biten, og det er noe som jeg syns er svært viktig. For meg handler det ikke bare om å sette seg ned og spille gitar og finne på riff og teknikker, det handler minst like mye om de mentale bitene, tanker og visjoner er en stor del av det å lage låter. Dessuten var det veldig viktig for oss at vi unngikk at dette ble et oppgulp av Borknagar og Vintersorg, for vi så jo at det var en viss fare for at nettopp det kunne skje. Vi tenkte at vist vi først skulle gjøre dette her måtte det bli noe helt annerledes, men det er klart at det alltid vil være visse likheter i og med at det tross alt er samme personene som er involvert. Det er ikke til å unngå, for enten jeg vil det eller ei, så blir det til at jeg til en viss grad jobber innenfor et mønster og gitte rammer i Borknagar. Derfor var det utrulig deilig å prøve noe nytt, og ikke være bunden av noen rammer, vi kunne lage akkurat den musikken vi ville lage. Jeg har jo jobbet med Borknagar helt siden jeg var 15-16 år, halve livet nesten, så det var helt klart veldig gøy å plutselig kunne gjøre noe helt annet og starte på blanke ark.

ET: Har dere begge skrevet musikk?
Brun: Jeg har vel skrevet mye av grunnmaterialet, melodier og basis arrangementer, og så har Vintersorg skrevet en del tekster og produsert mye, men han har også laget mange arrangementer. Dessuten er han en jævel på å programmere trommer, der har jeg ikke en sjanse til å matche han. Det har fungert veldig greit fordi vi har begge hjemmestudio, så vi har kunnet sitte på hver vår plass og puslet med låter, og så har vi brukt Internett og sendt over mp3’er etter hvert som vi har hatt låter og ideer klar.

ET: Hva føler du har vært de største forskjellene mellom å komponere musikk til Cronian i forhold til Borknagar?
Brun: Jeg jobbet på en helt annen måte med disse låtene i forhold til hvordan jeg skriver låter i Borknagar. I Borknagar danner ofte de akustiske gitarene basisen, og mesteparten av riffene blir laget på akustisk gitar. I Cronian startet jeg liksom i motsatt ende med synth og programmering og laget låter på den måten. Jeg hadde på en måte en helt annen innfalsvinkel, og som sagt så var det også det som var noe av tanken i utgangspunktet, altså å gjøre noe helt annet.

ET: Hvordan foregikk innspilling og produksjon?
Brun: Det gikk egentlig veldig greit, vi gjorde stort sett alt selv, og det var det veldig kult å kunne gjøre. Vi ville gjøre det så autentisk som mulig, og ikke pakke låtene inn i masse ”bomull” med super produsent, dyrt studio og de greiene der. Vi hadde lyst til å gjøre det så nært opp til det vi jobbet med i studio som mulig, liksom en kort link mellom oss og lytteren på en måte. Derfor gjorde vi stort sett alt selv. Vi fikk litt teknikerhjelp og Dan Swanø mastret skiva, men ellers har vi gjort alt selv.

ET: Er dere fornøyde med det ferdige resultatet, svarer det til visjonene?
Brun: Ja vi er egentlig veldig fornøydde i forhold til de visjonen og tankene vi hadde. Vi ble veldig fornøydd med helheten og hele pakken, jeg føler det er veldig gjennomført fra A til B. Men det er alltid enkelte ting du kunne forandret på som for eksempel produksjonen eller at gitaren er for lav her og der, men sånn vil det alltid være, så vi er egentlig veldig fornøydde med det generelle utrykket.

ET: Når dere skulle lage filmmusikk basert musikk, hadde det vel egentlig ikke funket særlig bra med veldig fremtredene gitarer heller. Det hadde vel vært en viss fare for at hele dette sountrack konseptet kunne gått tapt på en måte.
Brun: Det er helt sant, gitarer tar veldig mye av lydbildet, så det var helt klart en ting vi måtte være litt forsiktige med. For jo høyere gitarene er jo mer svekker du alt det andre i lydbildet. Gitar og vokal går mye på det samme registeret, og vist du har for mye gitar og vokal er det en stor fare for at du ville knekke alt det andre, og det er klart at det er jævlig kjedelig når du har et veldig detaljrikt lydbilde med mange elementer som bør komme frem.

ET: Har du noen spesielle favorittlåter på skiva?
Brun: Vel, det kommer litt an på dagsformen, men jeg må vel si at jeg syns den nest siste låten, ”Ilumine” kanskje er blant de kuleste låtene på skiva.

ET: Det er også min favoritt på albumet.
Brun: Ja, det er helt klart en kul låt, den har på en måte litt mystikk i seg, og kanskje en litt Bathory’aktig feeling av og til. Så du likte skiva?

ET: Ja jeg syns det var mye bra, absolutt. Jeg ga den en firer.
Brun: Kult, det er helt klar album som kan være vanskelig å komme inn i, og det er det også en del som journalister som har nevnt.

ET: Ja jeg følte vel det jeg også. I begynnelsen syns jeg skiva var ganske kjedelig, men det kom seg helt klart etter hvert.
Brun: Det er klart at det er veldig mange detaljer på skiva, og det er nok en del ting som må høres noen ganger før du klarer å ta det inn over deg. Men det tar jeg helt klart også som et kompliment, for ofte er det jo nettopp slike skiver som har lengst levetid også. Men om vi har laget en slik skive må nesten andre svare for. Men jeg føler i alle fall at vi har et veldig komplekst musikalskuttrykk som kan ta litt tid å fordøye.

ET: Er Cronian et engangsprosjekt, eller kan vi vente oss flere album?
Brun: Ja vi er i siget, så vi er så godt som ferdig med basisen til neste skive, men vi har selvfølgelig vokal og en del arrangering og slike ting igjen, men jeg rekner med at neste skive kommer på noen lunde samme tid neste år.

ET: Hva kan vi forvente oss på neste album da? Har du noen konkrete ideer når det gjelder det konseptmessige?
Brun: Vel så lang har vi ikke kommet enda, men utgangspunktet i Cronian har hele tiden vært filmusikk, så basisen vil nok være det neste gang også. Vi har også tanker om å bruker mer visuelle utrykk i fremtiden. Men vi får se hvordan ting utvikler seg.

ET: Har dere noen visjoner om å fremføre dette materialet live? eller er Cronian kun et studioprosjekt?
Brun: Nei, det var aldri en del av planen. Vi har hvert vårt studio, hvor vi sitter og lager den musikken som vi ønsker å lage, og thats it. Det er å lage plate som er kult. Jeg trur egentlig ikke det hadde funket særlig bra live heller, i og med at musikken aldri var ment for en scene. Kanskje hvis vi hadde hatt en megaproduksjon og kunne gjort noe ekstra kult, men en typisk necro-turne nedover Europa hadde ikke funket.

ET: Hvordan var prosessen med å skaffe platekontrakt? Mottok dere tilbud fra andre selskaper enn Century Media?
Brun: Vi var i kontakt med flere selskaper, og flere var interesserte. I utgangspunktet var vel vi også interessert i å signe med et annet selskap, for vi tenkte at dette ble for snevert for CM som jo et stort selskap som er interessert i å selge mange skiver og tjene penger. Vi var vel redde for at det kunne bli et krasj mellom våre kunstneriske visjoner og deres kommersielle interesser. Men etter hvert som tiden gikk, og vi snakte med CM kom det frem at de var veldig interesserte i å gjøre noe som var annerledes, og ikke bare ”mainstream”. Jeg har jo jobbet med CM i 10-11 år nå, og selv om det selvfølgelig har vært en del diskusjoner og uenigheter har forholdet mellom oss hele tiden vært veldig profesjonelt, og de holder avtaler og det de lover, så du vet liksom hva du får. Og da var det også veldig greit for oss når de kom med en veldig ok deal. Det var vanskelig å si nei, for vi viste liksom hva vi gikk til og akkurat det var veldig greit.

ET: Hva skjer med Borknagar for tiden? Det kommer vel et akustisk album om ikke så lenge?
Brun: Jeg vil heller si akustisk basert, det blir ikke akkurat noen rocka versjon av Lillebjørn Nilsen for å si det slik, hehe. Men det blir et akustisk basert album med masse arrangementer, det kommer til å bli veldig bombastisk, og virkelig trøkke selv om det er akustisk. Dersom alt går etter planen kommer skiva til høsten.

ET: Noen planer utover det?
Brun: Vel, nå blir det jo Inferno nå i påsken. Og så har vi også enkelte ideer til neste skive, etter den akustiske, og sånn som det ser ut nå så blir det noe ala den stilen vi hadde i 1998/99 og litt i samme gate som ”The Archaic Course”, det er i alle fall det som er planen. Jeg trur det kan bli jævlig kult.  

ET: Det skal bli veldig interessant å høre. Vintersorg da? Hva sysler han med?
Brun: Det skjer alltid mye der hehe, han kunne vel egentlig gitt ut en skive om dagen om han ville. Nei, seriøst han har vel både Vintersorg, Fisson og Waterclime på gang, og så Borknagar og Cronian då, så han jobber vel totalt sett med en fem-seks skiver på en gang, hehe

ET: Han får ikke nok altså?
Brun: Nei tydeligvis ikke, det går unna. Men det er kult det, han er veldig fokusert i det han holder på med og han jekker ikke på kravene eller kvaliteten selv om han har mange jern i ilden. Han holder på med så mye forskjellig, og utvikler seg dermed hele tiden som musiker. Har du forresten hørt Waterclime skiva?

ET: Nei, det har jeg ikke
Brun: Den anbefaler jeg, den er dritfett! Mer 70-talls prog/rock, Men det er jævlig kult!

ET: Det er vel den retningen nyere Vintersorg har gått også, nå tenker jeg på dette med progressive elementer.
Brun: Jo, men Vintersorg er likevel mer metal, Waterclime er mer ren 70-tals prog/rock.

ET: Vel da har jeg ikke flere spørsmål, noe du vil tilføye?
Brun: Jeg håper at folk vil sjekke ut skiva vår, og så får jeg takke for interessen.

 
ET: Da takker jeg for intervjuet, og så bør dere der ute som leser dette sjekke ut platen. Den er absolutt noe for seg selv.