GOAT THE HEAD – Trondheim – Trondheim, Blæst

GOAT THE HEAD fikk det ærefulle oppdraget å varme opp kalde og tørste metalfanskaren for BLOODTHORN da det var plateslipp for «Genocide». Selv om mange sikkert kom for å støtte opp om hovedbandet, var det også mange som visste å spille på GOAT THE HEADs tidligere attributter gjennom å rope «spæll hodeskaillen, hodeskaillen!», og Hodeskaillen ble det. Trøndersk musikk i sjangeren death metal er tøft, særlig når bandet er så pass gjennomført, men det syntes som at geiteskinnspels var i varmeste laget for gitaristen som riffet sin 7-strenger som om det var Satriani selv han hadde i øret. Lyden var grei, også fra mitt ståsted på Venstre bredd så å si, men man må lure på om ikke den harde riffingen på det dypeste var grunn til en litt grumsete forstyrrelse fra mellomtoneregisteret. Dette skulle derimot rette seg da BLOODTHORNEs både tette riff og diabolske akkorder ble slengt ut. Det var en grei oppvarming av et feststemt publikum som fylte salen, og ironien var påtagelig da vokalisten kunngjorde at de var OPETH og spilte sofistikert. Det var et helt ålreit møte med et band jeg ikke kjente fra før, men de la i alle fall igjen et godt uttrykk for å være seriøse som oppvarmingsband.

I mellomtiden, da de andre var på utepils, ble vi inneslitere underholdt med rockemusikk av god gammel årgang, og noe nytt. Golvet ble etter hvert sprengfullt av utålmodige fans som måtte lokke til seg BLOODTHORN. Etter den kaotiske introduksjonen slo den strenge teknikken de la til grunn for hurtigheten i låtene sine ned over oss som en bombe, og den gjennomførte de til og med siste låt. Det er ikke tilfeldig at jeg velger et slikt bilde på det. Dobble basstrommer, hurtige overganger, et godt utvalgt trommesett med cymbaler altså, harde gitarriff og som nevnt diabolske akkorder, og growlende vokal satte den kompromissløse stilen, eller rettere sagt stemningen for kvelden. BLOODTHORN ga et sammendrag av avhandling om krig som dommedag og eksistensiell frihet jeg ikke har hørt maken til siden GEHENNAs «WWW». De ga altså et svar til ett av black metalens frontband fra Norge for tiden. Når det gjaldt den konkrete friheten var det hyggelig å se at også mange kvinner hadde funnet veien til Blæst.

  Chterje opptrådte på vokal i «Hell on the Eastern Front», og fra da av kom noen av de lykkeligste øyeblikkene. Noen nye hoder kom rullende inn, mens andre forsvant ut, slik er det bare. Men hvorfor ble det så glissent på golvet? For min egen del storkoste jeg meg med teknisk oppfinnsom death metal og et krevende låtmateriale, kanskje overskred musikken grensene for en behagelig opplevelse og ble fortere, hardere og høyere enn hva enkelte kunne tåle, og publikum i første rekke foran scenen så ut til likevel å være uberørt av hva som foregikk bak i salen. Det er litt synd de ikke klarte å levere settet fullt ut som de begynte, noe smårusk i samspillet ble overhørt i siste låta, men i det hele var det et imponerende og stort arbeid de hadde lagt ned for fanskaren. Jeg ble en erfaring rikere av deres anstrengelser på scenen. Det personlige synspunktet innebærer at de bør ha en lengre turné, for eksempel nedover i Europa, og slik skaffe seg enda mer erfaring til de kommer i kontakt med de skikkelig profesjonelle aktørene. BLOODTHORN viste her at de mestrer sine instrumenter til fulle, og skaper en skremmende hurtig og røff death metal, og jeg har tillit til at BLOODTHORN kan bli enda bedre med tiden som kommer. Og for denne gang takk for en fullkommen kveld.