BEINHARD – Rock’n’roll is here to stay

BEINHARD er et ungt og fremadstormende rock’n roll band med base i Trondheim. De 4 guttene har hatt stor fremgang de siste årene og med deltagelse i den verdensomfattende musikkonkurransen The Global Battle of the Bands som det siste kapittelet i deres unge historie. Jeg møtte bassist Erling og gitarist Stig til en hyggelig prat før avreise til London og The Global Battle of the Bands finalen.

ET – Dere ble trønderske mestere i rock. Det er flere storheter som begynte med en slik tittel.
ERLING – Vel, det begynner å bli et par år siden det da. Det er ikke så mye mer å si om det enn at det var artig å vinne selvsagt.
STIG – Vi skulle kanskje ha utnyttet det litt bedre enn vi gjorde. Det kom en dødperiode, men det har tatt seg opp igjen.
ET – Hvorfor har dere ikke utnyttet det?
ERLING – Vi ble kastet ut av øvingslokalet vi hadde, vi hadde liksom ingen plass å komme videre på.
STIG – Vi hadde tilbud om et annet øvingslokale, men det kostet 5000 per måned og det hadde vi ikke økonomi til.

ET – Jeg har jo forstått det slik at dere ikke helt var fornøyde med Norgesfinalen. Har dere fått det litt på avstand nå i dag?
ERLING – Vi var fornøyde med vår egen prestasjon, men….vet ikke om jeg har lyst til å si noe mer om akkurat det, hehehehe.
STIG – Vi hadde håpet på en bedre plassering, vi hadde troen fordi vi følte at vi gjorde det veldig bra i finalen. Vi spilte på Norges beste anlegg på Rockefeller, så lyden var helt enorm. Det merket vi mens vi spilte og det var et sinnsykt trøkk mens vi spilte. Jeg selv hadde troen på at vi skulle nå helt til topps, og at vi hele tiden hadde overtaket på de andre bandene. Det var jo det at vi måtte spille helt først, og vi hadde en litt ekkel feeling på det fordi det hele var lagt opp for band fra Oslo. Vi var kvalifiserte via trøndersk, mens Oslo bandene melde seg på direkte til finalen. De kastet unna trønderbandene først, og så fulgt Oslo bandene etter oss.

ET – Selvtitulert og selvutgitt debut CD, hvorfor valgte dere å gjøre det på denne måten?
ERLING – Nei, det var ikke så mange andre måter å gjøre det på. Vi hadde låtene klare og fikk tilbud om å leie et studio som ikke kostet all verden. Samtidig var vi fornøyde med lyden på opptaket.
ET – Har dere solgt mange eksemplarer?
ERLING – Det har blitt noen ja faktisk, og vi har jo gitt bort ganske mange også bare for å få den ut blant folket.
ET – Hvor har dere distribuert den?
ERLING – De selger den på Apocalyptic Empire her i Trondheim og også på Neseblod i Oslo. Vi har også solgt noen via mailorder, og bortsett fra det så har vi solgt en del på konserter og sånt.

ET – Tilbakemeldinger på skiva?
ERLING – Jo, det har vært bra. Det har ligget rett over middels på karakterskalaen fra alle som har skrevet omtale av den, og det er slik vi ser på den selv også, både lydmessig og når det gjelder låtmaterialet. Men de låtene vi har laget i ettertid, er vi langt bedre fornøyde med selv.

ET – Vi kan komme tilbake til det nye materialet litt senere. Ga det mersmak å gjøre alt selv?
ERLING – Ja, det var jo ikke så mye stress heller da. Skulle gjerne ha gjort det igjen om vi fikk anledning og penger til det.

ET – Har dere forsøkt å få platekontrakt?
ERLING – Nei, det er det lite med gitt. Vi har gitt bort et par skiver til det vi mener er de rette folkene. Bortsett fra det så har vi villet vente til vi fikk noen promo cover ferdige, men de er ikke ferdige før nå, så vi får se hvordan det går.
STIG – En annen ting når det gjelder det, er at for å ta et slikt steg, må vi ha noe skikkelig bra å by fram. Og det er vi denne gangen med nyinnspillingene våre, for det er noe vi står for og mener er verdt å gi til plateselskaper.

ET – Det er 2 låter som dere nettopp har spilt inn og som skal ut på en split. Når kommer den?
ERLING – Den kommer så raskt vi har fått koordinert alt sammen med det andre bandet. Vi har fremdeles ikke mastret låtene, men det vil bli gjort i løpet av kort tid. Bildet til coveret mangler også, samtidig med at vi er litt usikre hvor langt det andre bandet har kommet. Men så snart alt er klart, vil skiva bli sendt til trykk.
ET – De to nye låtene, er de mye forskjellige fra låtene på den selvtitulerte skiva?
ERLING – Nei, det er rock’n roll, dog med litt mer boogie enn tidligere.
STIG – Jeg tror vi har funnet mer ut om hvilken vei vi skal gå med musikken vår samt at vi er blitt flinkere til å utnytte riff og ideer. Vi er også blitt mer voksne når det gjelder å velge låtstruktur og sånt.
ET – Gikk det greit i studio?
ERLING – Ja, det gikk jævli greit. Vi har brukt mer penger på lyd denne gangen, så lydmessig er dette over dobbelt så bra som sist. Vi leide inn et trommesett denne gangen for å få vekk den amatørlyden vi hadde sist, hehe.

ET – Tja, hva skal vi ta nå da? Jo, Beinhard Boxen, den må dere fortelle litt om.
ERLING – Hehe, den er vi egentlig litt stolte over da. Alt ble gjort på billigste måte; billigste skjorteprodusenten, billigste patcher fra Peru, buttons fra USA, klistremerke fra USA og CD-en brente vi selv og lagde en enkel etikett på. Selve boxene kom fra Drammen og omslaget på boxen trykket vi opp hos Øien & Indergaard her i byen. Det var mye strev med å få alt til å passe inn, men etter mye prøving sp gikk det jo. Deretter satset vi pp p selge den slik at vi gikk i null. Den var jo ment for de mest dedikerte fansen som møtte opp pp konsertene våre. Vi har jo lagt merke til at det ofte var de samme som møtte opp, hehe, så dette var ment som en liten ting tilbake til dem.

ET – Jeg regner med den er out of print for lenge siden.
ERLING – Ja, den forsvant på et par dager gitt.

ET – Noen ord om hvordan arbeidsfordelingen er når nye låter skal skrives.
STIG – Det er egentlig litt rart, for alle er med. Jeg vet at alle band sier at alle i bandet er med å skriver låter, men hos oss kan til og med trommisen droppe inn og si: Kan vi ikke ha den akkorden der? og sånt, så sier det at alle er med i den prosessen. Alle er med på å bestemme det meste. Erling skriver tekstene for jeg er jo stokk dum i hodet, ikke sant, hehehe. Og det er han som har den oppgaven på alle låtene. Det funker jævli bra for oss at alle er med.

ET – Tekstene, hva handler de om?
ERLING – Det varierer, men fellesnevneren er vel stort sett rock’n roll. En klisjé, men det funker, hehe. Men utover det, så prøver jeg å variere en del, slik at det ikke skal bli alt for mye av det gode. I forhold til en fullengder blir det ikke noe problem å få variert det nok.

ET – Jeg har hatt gleden av å se dere live noen ganger, sist nå var den utekonserten i forbindelse med Offshore VM. Mye folk, bra konsert og mye regn, hehe. Hvordan følte dere selv det gikk?
ERLING – Den var vi veldig fornøyde med, vi hadde bestemt oss for å gi alt. Publikum var fornøyd, selv om det var råttent vær da, men det var jævla artig. Det kom jo flere enn hva vi håpte på da vi så de første regnbygene, og det ble en jævla bra kveld til slutt.
STIG – På den konserten var en av de første gangene vi hadde overvekt av egne låter i forhold til coverlåter og vi spilte en av de nye låtene som kommer på 7 tommeren også. Den ble jævli godt mottatt, og vi hørte folk si etterpå at det var den beste låta under hele konserten. Slikt varmer jo, hehe.
ET – Der hadde jo faktisk planlagt å kjøre konserten i 2 deler.
ERLING – Ja, hehe. Men da vi så været og det begynte å bli ganske sent på kvelden, så fant ut under settet at det ikke var noen vits i å begynne å dele det opp.
ET – Jeg var litt nervøs for at det ikke skulle dukke opp folk i det hele tatt, for det var absolutt ingen å så på den som spilte før dere.
ERLING – Vi fikk en litt ekkel følelse for dem og tenkte på at vi skulle spille etterpå, hehe.

ET – Har dere noen flere konserter på plakaten, eller sitter dere og venter på at et lugubert bookingbyrå skal plukke dere opp, hehe?
ERLING – Hehehehehehe, akkurat nå så har vi et par klare. Vi skal være med på en konsert på Rosendal og så skal vi jo være med på The Global Battle of Bands på Blæst da, hehe. (Og det vet vi jo gikk ganske så bra, ettersom Beinhard vant den konkurransen i Trondheim og senere Norgesfinalen i Oslo).
STIG – Vi har gode erfaringer med konkurranser vi vet du, hehe, selv om det tok oss 2 år før vi turte å prøve oss igjen, hehe.

ET – 70 talls stil; markedet for denne typen musikk i dag?
ERLING – Jeg synes det er bra. Det er nesten litt merkelig at andre ikke ser behovet for det. Det er partyrock og hvem er det som ikke liker det? Det er den perfekte musikken for å holde stemningen oppe, så den er ypperlig. Vi har jo gamle helter som Backstreet Girls og AC/DC, og de trekker jo masse folk, så markedet er nok stort nok og vel så det.
ET – Hvorfor har dere den store interessen for denne typen musikk?
ERLING – Det stammer tilbake fra da vi startet. Vi hadde helt forskjellig musikksmak, men det var Erik som fant ut at vi skulle spille ei AC/DC låt på en eller annen skoleopptreden. Vi andre ble jo med og det funket som faan. Dermed bestemte vi oss bare for å fortsette med det. Vi startet med coverlåter og fikk egne låter etter hvert.
ET – Er det lenge siden dere startet opp?
STIG – Det var mens vi gikk i 10. klassen og det var vel i 2001.

ET – Er planen deres å få ut en fullengder?
ERLING – Ja, og så kjapt som mulig også. Mot sommeren i 2006 håper vi å ha den ferdig.
STIG – Vi har allerede en del materiale til den, men det mangler fortsatt en del før det er ferdig. Det er det som er målet vårt nå i første omgang og så får vi se hvordan det går.