BLOODTHORN – Genocide

BLOODTHORN – Genocide

Ei skive som veldig mange har ventet på er fjerdeskiva til det trønderske death metal bandet Bloodthorn. Det har gått nesten 5 år siden vi sist fikk et album fra Bloodthorn, og ventetiden har vært lang for fansen. Noen utskiftninger av gitarister har det vært samt en del sykdom og noen småting, men nå er endelig Genocide ferdig og klart for utgivelse. Den slippes av Red Stream i USA og er lisensiert til det nylige oppstartede plateselskapet Morningstar Records for Europa. Massiv promotering fra begge selskapene er i gang, og vil nok hjelpe Bloodthorn til å nå ut til folket med denne skiva.

Bare for å ha sagt det med en gang; denne skiva lukter det svidd av. Tempoet er for det meste høyt, låtene varierte og det er enkelte riff her som virkelig setter spor etter seg. Spesielt åpningslåta ”Blood and Iron” har et riff som lytterne vil legge merke til. Låta har et enormt trøkk og hovedriffet er genialt. Det er vel det nærmeste Bloodthorn har kommet en potensiell hit så langt i karrieren. En annen låt som også sparker godt i fra seg, er sistesporet Monolith of the Dead. Men alt går ikke i samme høye tempo hele tiden, noe låta Invoking the Apocalypse er et godt eksempel på, selv om det også der pøses på etter hvert. Det er flere av låtene som har roligere breaks, deriblant også åpningslåta Blood and Iron. Dette gir lytteren en liten ”pause” før dommedagsprofetien igjen pøser ut av høytalerne i høyt tempo. When Will Arise derimot er en mye mer rolig låt enn resten. Den er heavy så det holder men langt i fra en ballade, hvis det var det du fryktet. Slikt eksisterer ikke i Bloodthorns verden.

Et besøk på vokalfronten har Bloodthorn også hatt denne gangen. Terje fra Chton har bidratt på låta Hell on the Eastern Front, ei låt der Bloodthorn faktisk beveger seg inn på territoriet til Nile. Kjennere av verdens beste death metal band vet at dette handler om en egyptisk touch over musikken, og denne låta har litt av dette som grunnbasis. Men Bloodthorn låter uansett som Bloodthorn og låta er veldig bra, og Terje gjør en glimrende jobb.

Produksjonen på skiva er bare helt fantastisk, takket været Godt Selskap og lang jobbing av alle involverte i denne skiva, og siden skiva bare vokser seg bare større og større for hver gjennomhøring, er det vel ingen tvil om at både band og teknikere har et album her som de kan være skikkelig stolte av.

Til slutt må jeg dessverre trekke fram en liten negativ ting, hvis man kan kalle det for det. Etter vel 15 gjennomlyttinger, så blir man liksom mettet. Det er ingenting mer å hente, men dette blir mer som flisespikkeri. Men jeg skulle ønske skiva hadde holdt litt lengre.