GAMMA RAY – Heading For Tomorrow

Kra kra. Gamma Ray og kråka Ralf Scheepers’s debutskive fra 89. Litt urettferdig mot Kai Hansen å trekke fram den såkalte vokalisten Ralf fremfor den glimrende gitaristen Kai Hansen. For det er tross alt Kai’s band dette handler om. Men jeg liker rett og slett ikke stemmen til krapylet Ralf Scheepers, og jeg kan ikke få skrevet det nok ganger. Men de fleste som har lest mine Gamma Ray omtaler begynner sikkert å skjønne det nå, hehe. Men nok om han og over til skiva og resten av Gamma Ray.

Da Kai Hansen forlot Helloween til fordel for Gamma Ray, var det nok enkelte som felte en tåre. Mannen ble savnet ja, men noen tårer kom ikke her i gården. Jeg synes at han hadde en verdig avslutning i Helloween med Keepers skive. Hva hadde vel power metallen vært uten dem? Men han startet altså sitt eget band i Gamma Ray. Stilen var bortimot den samme som i Helloween. Kanskje en tanke mer speed metal i låtene, og i alle fall mer melodiøst. Mannen er et geni når det gjelder låtskrivning av denne typen.

Heading For Tomorrow var ei skive jeg slettes ikke satte veldig stor pris på da den kom ut, men etter et par år og en god del gjennomhøringer ble den etter hvert godtatt. Og i dag er den slettes ikke så verst. Låtene, alle låtene er veldig bra. Det er masse speed og mye melodi med heftige melodiøse gitarsoloer.

Jeg burde og kunne trukket fram alle låtene på skiva, men velger bare de aller beste. Lust For Life, Heaven Can Wait og Hold Your Ground er de 3 jeg mener er de beste. Selvfølgelig kunne jeg tatt Money, Free Time og Space Eater, men det gjør jeg altså ikke. Tittelsporet på hele 14:30 er heller ikke så borte vekk. Nei, som sagt så kunne jeg tatt hele hurven. For så mange bra låter er det på denne skiva. Ødelegges litt av kråka, men han skulle jeg ikke skrive noe mer om. Hadde Kai Hansen tatt seg av vokalen på denne skive, da hadde karakteren blitt veldig tett oppunder 6. Men siden det er en annen, ender den opp på 4,0