FORTUNATE SONS

Coverband eller tributeband finnes det en god del av her i Norge. Mange av disse er veldig dyktige og populære og spiller stort sett oftere enn et vanlig band med egenproduserte låter. Vi i Eternal Terror har valgt ut noen av de mest populære bandene til å bli med i en liten intervjurunde. Denne gangen gir vi spalteplass til FORTUNATE SONS, et tre manns stort Creedence Clearwater Revival tribute band fra Drammen som i år feirer fem års jubileum. Det er bandets grunnlegger, vokalist og gitarist  Tor Erik Fredheim som har stått for svarene.

Når startet dere opp?

Vi starter opp sommeren 2008, med første spillejobb i september i samme år. Vi feirer med andre ord 5-årsjubileum i år.

Hvem er med i bandet?

Vi består av Mats Faugli, David Smit, Vegard Børsum Holmen og meg, Tor Erik Fredheim, alle fra Drammens/Eiker-området.

Hvorfor denne fascinasjonen for Creedence Clearwater Revival?

CCR mestret noe få andre har mestret etter de, nemlig å lage relativt enkle komposisjoner som kombinerer gode melodier med en groove og et driv som er veldig karakteristisk. Musikken til bandet åpner dessuten for en god del jamming og utnyttelse av dynamikk live, noe som selvfølgelig er veldig appellerende for oss som musikere.

Hva var det første Creedence Clearwater Revival albumet du kjøpte?

Som relativt ung kom faren min hjem med et samlealbum av Creedence. Det tok noen år før det gikk opp for meg hvor gjennomført ogbra de låtene faktisk var, og ikke minst hvilken bredde det faktisk er i bandet. Den dagen det gikk opp for meg løp jeg ut og kjøpte alle studioalbumene til Creedence på en gang.

Er Creedence Clearwater Revival favorittbandet til alle i bandet?

I perioder, ja. Vi er fire veldig musikkinteresserte karer, og som sikkert mange som oss kan kjenne seg igjen i går det i perioder og sykluser hvilke band vi velger å kalle "favorittband". Er spesielt jeg og andregitarist Vegard som er spesielt gira på CCR, men gjeldende for oss alle fire er at vi har blitt stadig mer glad i CCR da vi hele tiden oppdager nye muligheter og utfordringer ved å spille musikken.

Hvilket Creedence Clearwater Revival album er det beste?

Hehe, Creedence var kun aktive i 5 år, fra 1967 til 1972. På den tiden gav de i alt ut 7 album. Det får en til å drømme om hva de kunne ha produsert hvis de holdt sammen lenger. Av de sju er sistealbumet en flau affære (dessverre), så da står vi kun igjen med 6 reelle alternativer. Jeg vil si at Willy & the Poor Boys, Pendulum og Cosmos Factory står frem som de sterkeste, mens Bayou Country, Green River og det selvtitulerte debutalbum er ca like sterke. Men også her skifter det i perioder, så dette spørsmålet kunne ha fått et annet svar ved en senere anledning.

Hvilket låter er morsomst å spille live? Liste med topp 5

Dette kan også variere, men noen stikker seg frem gang på gang;

Heard it through the Grapevine: CCR sin versjon av den originale Marvin Gaye låta er 11 minutter lang, og vi har ofte klokket låta inn på det samme live. Fantasisk låt, og solopartiet åpner for mange muligheter til å utfordre oss selv som musikere. Herlig groove!!

Pagan Baby; Dette er CCR på sitt tyngste og seigeste. En fantastisk bluesrocker, som ulmer seigt helt fram til det slår over i et fantastisk sluttparti.

Born to Move; CCR på sitt mest funky. Originalen er orgelbasert, men vi har gjort om med et gitararrangement. Personlig er jeg aldri så glad for at jeg spiller med Mats Faugli på bass og David Smith på trommer som når vi spiller denne låta. Her er de fantastiske hver gang!!

Penthouse Pauper; Det her er ei låt vi veldig gjerne vil at flere publikummere skal få øynene opp for, en fantastisk bluesrocker. Denne ble veldig godt mottatt da vi spilte på Notodden Bluesfestival, og låta fortjener større oppmerksomhet enn den har fått!

Feelin’ Blue; En seig og ekstremt groovy låt, som har et suggerende driv. Et eksempel på den type låter som gjorde CCR populære i musikkmiljøer med lange afroamerikanske tradisjoner, med røtter i blues og soul. 

Hvilke låter får best respons fra publikum?

Som et Creedence-tributeband kommer man ikke utenom om at låter som Proud Mary, Have you ever seen the Rain, Down on the Corner, Bad Moon Rising, Lodi, Who’ll stop the Rain, Lookin’ out my backdoor, Cottonfields og Green River gir spontan respons hos publikum. Men vi som rockere er jo veldig glad for at låter med litt mer trøkk i, som for eksempel Good Golly Miss Molly, Up Around the Bend, I put a Spell on you og ikke minst Fortunate Son også får publikum til å bryte ut i spontan allsang.

Hvilke låter er mest utfordrende å spille live?

Walk on Water er Creedence på sitt mest psykedeliske, og på jamme-partiet i den låta må vi ha tunga rett i kjeften. På den litt ukjente Bootleg har vi et parti med fire-stemt vokal, og det er jo en sånn greie man gjerne fokuserer litt ekstra på. Ellers så er det vel ikke noe tvil om Creedence aldri hadde som mål å være noe "flinkis-band", så teknisk krevende er vel ingen av låtene. Men som heldigvis flere og flere skjønner ligger nøkkelen i å få til den rette grooven og å utnytte dynamikken i både låtene og bandet, og det har vi mye fokus på!

Når dere spiller konserter, er setlista satt på forhånd eller ser dere an publikum og justerer den underveis? Hva med ønskelåter fra publikum?

Vi setter opp en setlist før hver konsert og har som vane å holde oss til den. Er noen sammenhenger og dynamiske grep vi er veldig komfortable med live, så vi er vel litt rigide der kanskje.

Blir det bare live, eller finnes det noe fysiske bevis i form av CD, vinyl, DVD eller de gode gammeldagse kassettene og VHS-ene?

Vi har faktisk en CD og DVD i ett ute til salgs, fra en konsert på Union Scene i Drammen for noen år siden. For de som måtte være interessert kan den bestilles på www.creedencenorge.no.

Hvor i landet er det størst etterspørsel etter dere og er dere tilgjengelige for det som er av konsertsteder i vårt langstrakte land?

Vi er basert på Østlandet, og har uten tvil mest oppdrag her. Vi har vært noen turer på Vestlandet, men blir mest østafjells. Vi jobber med å infiltrere Trøndelag, Norges Creedence-diaspora, men der er konkurransen hard J

Er det noen steder dere enda ikke har fått spilt og som dere mer enn gjerne tar en tur til?

Viser til svar over, men i tillegg til Trøndelag har vi noen følere ute i Sverige. Creedence er store der, så der er det muligheter. Men Norge er i utgangspunktet et flott land å reise rundt og spille i, så det er mange kriker og kroker vi gjerne tar en tur til.

Er det noen konserter opp gjennom årene som skiller seg ut som spesielt vellykket og/eller mislykket?

Noen stikker seg jo ut. Vi hadde John Fogerty Atfterparty på Smuget forrige gang sjefen sjøl spilte i Oslo, og vi har spilt (og skal i år spille igjen) på Drammen Bys St. Hans-feiring på Holmennokken, ute foran mellom 2000 – 4000 publikummere. Konserten på Notodden Bluesfestival var også en høydare, og Kvarteret i Bergen var artig. Sørlandet er også litt Creedence-land, noe en meget artig spillejobb på Skyline i Grimstad beviste.

Av mislykkede kan jeg uten å fordele noe skyld si at verken vi eller Dirty Nelly i Sandefjord var spesielt interesserte i et videre samarbeid etter at vi spilte der. Noen ganger er ikke kjemien med arrangør helt der, og det er også en del av gamet.

Hvordan får man tak i dere for eventuelle spillejobber?

Vi har masse informasjon om både oss selv og originalene i Creedence Clearwater Revival på vår nettside www.creedencenorge.no. Ellers så er vi som alle andre tilgjengelig på Facebook.

 

www.creedencenorge.no