NOPLACETOHIDE – Norges svar på Sepultura?

ET – Heisann sveisann. Noplacetohide har jo som kjent holdt på en stund, men allikevel er det vel ikke så veldig godt kjent blant den gjennomsnittlige Metal-fan, spesielt oss av den yngre garde. En introduksjon av bandet kunne kanskje være et bra sted å begynne?

HASSE – Hei, Hasse her, vokalist fra 98-2001. Noplacetohide er et band som startet i 1988-89 i dragsuget av bølgen etter Sepultura. Espen T. Hangård var motor. Anders Hangård stempel, Espen Johansen eksos og Morten Fagerland soltak. De første demoene, dokumentert på bonusskiva den remastra og nyutgitte skiva ”Vergangenheit” fra 1995, lå i thrashgata. Noplacetohide var tidlig ute med teknisk thrash i Norge, for så vidt i Norden, men på tiden solgte fortsatt Jan Teigen, Arve Tellefsen og Jørn Hoel skiver i Norge. I hvert fall trodde monumentene i platebransjen at ingen andre band kunne fikse det. Noplacetohide ble derfor liggende i vestfoldgjørma med ufattelig mengde undergroundkredd som følge av bra konserter, fantastisk musikk som de færreste ennå hadde oppfatta i Norge, men uten kontrakt. I 1992 var grungen påvei opp og Noplacetohide fikk kanskje litt drahjelp der, men kidsa likte nok heller Nevermind og Live an let die. Og så kom jo black metallen, det er en helt annen historie. Men det sies rundt omkring at Noplacetohide er blant thrashpionerene i Norge, men var på feil sted til feil tid.

 

ET – Dere var jo smått aktive første halvdel av 90-tallet, med et par demoer samt debuten ”Vergangenheit”. Hvordan var ”miljøet” dere ferdes i den gang i forhold til nå? Tror du tidens tann har hatt noen innvirkning på Noplaceothide?

HASSE – Miljøet rundt bandet besto av folk som virkelig var inne i den hardeste sorten ekstremmetall den gang, en del punks fra de omliggende miljøene rundt Tønsberg, noen gamle heavyfolk, men kanskje rarerst: Noplacetohide hadde seriøs kredd hos indiemiljøet i Tønsberg. Indiemiljøet i Tønsberg var massivt voksende på den tiden og blomstret fullstendig etter 93. Indiekidsa digga Noplacetohide. Jeg antar at det var på grunn av musikken. Noplacetohide har alltid appelert til crossdressere. Men de noplacetohidediggende miljøene forble isolerte i Tønsbergområdet foruten noen tentakler til venner av bandet og litt småtteri, ble det aldri noe stort utenfor vestfoldnabolaget. Tross den ekstremt høye kvaliteten og den ekstreme musikken. Miljøet fra den gang er trofaste mot Noplacetohide, men fordi metall igjen har blitt mainstream, er alt fragmentert og mange kids aner ikke hva brutal musikk er. Noplacetohide har alltid vært beinhardt, kompromissløst. Polariseringen i miljøene er vel også annerledes i dag? Da vi vokste opp var det metall mot synth. I dag er det mange band som ER metall og synth. Musikk er ikke så atskilt i sosiale grupperinger lenger, grupperingene godtar i alle fall hverandre mye lettere nå. Tidens tann har ikke hatt noen innvirkning på musikken. Sjekk ut den remastra skiva. Den kunne vært spilt inn i går. Musikken i bandet utvikla seg – naturlig nok, siden det kom til nye folk. Men musikken er ikke typisk åttitalls, nittitalls eller totusen for den sakens skyld. Det er ganske generisk metall. Men jeg er jo farga.

 

ET – Dere har gitt ut albumet ”Zunkunft” nå i senere tider, sammen med en nyutgivelse av Vergangenheit og demoene (From The Remains). Hvordan har responsen hvert, fra presse så vel som publikum?

HASSE – Som alltid med Noplacetohide har det vært i øverste sjiktet når det gjelder anmeldelser og kredd (bortsett fra et par sure svensker og noen glammetallelskende tyskerunger). Vi spiller ikke enkel musikk, har aldri gjort det, men som vanlig skjer det lite eller ingenting etter alle de gode ordene. Jeg vet ikke hva det skyldes at vi får en femmer i Dagbladet (jepp, det er muligens toppen av den kommersielle karrieren), og at interessen forsvinner kjapt etterpå. Det er som om verden har blitt fullstendig gjennomkapitalisert og at musikken, tross dens gode innhold ikke får plass uten sinnsyk markedsføring. Det er for eksempel både et gode og et onde at man nå kan få spilt videoen på TV. Jeg veit faen ikke hva som er best. Slikk det var før, helt alene i verden med kassettene eller i en offentlig virkelighet med proff video på Svisj/metall.

 

ET – Av skivene fikk jeg inntrykk av at dere er inspirert av ymse Death og Thrash band, men det er samtidig veldig særegent. Hvordan vil du selv beskrive musikken, og hva slags band er dere inspirert av? Har inspirasjonene forandret seg?

HASSE – Dette er egentlig Espens bord, i første rekke hans, siden han skrev de fleste låtene de første ti åra. Men jeg ville tippe Sepultura, gammal Metallica, Death, Obituary, Carcass (som vi fikk spille med), en god bunke indoktrinering av all metall og prog fra søtti og åttitallet (faren til Espen er metallfreak nummer en), Cynic ++.

Det er kanskje særegent fordi det kommer fra en åndssvak variert musikkinspirasjon med utgangspunkt i å lage den mest ekstreme formen for eklektisk musikk? Men det har solid rot i thrash. Mest thrash. Deathen kom på en måte seinere. Zukunft er mye mer inspirert av alt som har skjedd i metallens verden etter Vergangenheit – også dømetall. Men kanskje aller mest hardcore. Det er vanskelig å beskrive musikken, men den er innenfor death-thrash-hardcore. Og det har forandret seg i bandets indre liv. Den første skiva er renere i sjangeruttrykket kanskje, enn Zukunft? Zukunft er delvis kaotisk over en grunnleggende puls og har i seg modenheten fra temmelig voksne folk med temmelig mye musikk inni hodene sine. Vi var veldig opptatt av svenske Breach da vi spilte inn skiva, men Meshuggah har hele tiden ligget som en fristende hore med beina fra hverandre i noplacetohidesenga. Men Meshuggah kan ikke sies å være hovedinspirasjonen, selv om mange tror og mener det. For meg er Zukunft den perfekte metallskiva: Vanskelig tilgjengelig (som i ekstrem), beinhard, bra produsert, variert i låtene, sint, ekte og litt irriterende. Jeg var helt inni Breach sin skive ”Venom” på den tida. Satte den akkurat på. Den er fantastisk.

 

ET – Hva med line-upen og samholdet innad i bandet, har noe forandret seg på den fronten?

HASSE – Ja. Morten Fagerland slutta og ble matematiker. Birger og jeg begynte som en slags revitalisering. Vi spelte inn ny plata. Espen og jeg er kompiser og snakkes daglig. Anders, Espoens bror vaser rundt i naturen etter fugler og insekter, vi er kompiser. Birger har akkurat fått en unge til og har begynt i bandet Cradlejudge. Espen spiller i Killl, Point Shirley og lager dataprogrammer til nettleserselskapet Opera. Han sendte meg akkurat noe greier han har laga – fantastisk musikk! Jeg prøver også, men må vente til høsten tror jeg. Ingen vet hvor Espen Johansen, bassisten er. Sannsynligvis i Oslo, pokerspillende. Hvem vet?

 

ET – Jeg har fundert litt over albumtitlene, fant dem en smule snodige. Var betyr ”Vergangenheit” og ”Zunkunft”, og har det noen betydning i forhold til det lyriske?

HASSE -”Vergangenheit” = fortid på tysk.

”Zunkunft”= fremtid på tysk.

Det har i høyeste grad betydning for det lyriske. Coverne, spesielt den remastra (LP og CD) og Zukunft-coverne diskuterer også konseptene …

 

ET – Hva fikk dere til å vekke Noplacetohide tilbake til live?

HASSE – Det var aldri dødt, men fødte ingenting. Espen ville prøve en siste gang. Det viste seg at det IKKE ble en respiratortilværelse, men et levende, dysfunksjonelt barn med magiske evner.

 

ET – Er dere noe aktive på livefronten? Hva kan man forvente av Noplacetohide på scenen?

HASSE – Bandet spilte sine siste konserter i høst i forbindelse med plateslippet. Da løste bandet seg selv opp.

 

ET – Skivene er utgitt på Voices Music, noe spesielt som gjorde at dere fikk platekontrakt etter så mange år i dvale? Er det et samarbeid dere tror dere kommer til å fortsette med i fremtiden?

HASSE – Vi fikk kontrakt fordi kidsa som hørte oss på nittitallet nå har blitt store gutter med store lommebøker. Og fordi Øystein Meyer (i Chewin Pine), som er selskapet vårt selskap, Entartete Musikk (www.entartetemusik.com ), samarbeider med, hadde deal med Voices.

 

ET – Da var jeg tom for denne gang, så jeg får bare takke for intervjuet og ønske lykke til videre. Hvis du har noe ekstra å si til leserne er det bare å fyre løs.

HASSE – Avbestill demokratiet, med voldelig midler – les John Zerzan, bruk naturen og hør på dette mens du brenner et kommunehus eller knuser og fjerner asfalten over en motorvei:

Wolves in the Throne Room

Ludicra

The Dying Light

Immolation

Cult of Luna

Furze

Velvet Cacoon

NIDINGR

Mastodon

Hate Forest

Brodequin

Leviathan

Xasthur

Maxïmo Park

Hate Eternal

Tool

Nile

Meshuggah

Necrophagist

Gojira

Dungen

The Arcade Fire

Breach

Lurker of Chalice

Sonic Youth

Cannibal Corpse

Aborted

The Blood Brothers

Emperor

Cephalic Carnage

She Said Destroy

Burst

Strapping Young Lad

Pixies

Disgorge

JR Ewing

Dim Mak

Massgrav

Immolation