TRONDHEIM METALFEST 2015 – Dag 2 – Scandic Lerkendal

Dag to var den første på hotellet og vi begynte på scene to med svensk hardrock. Det var ok med folk tidlig men før jentene i Crucified Barbara kjørte i gang, gikk de fleste festivaldeltagerne bare rundt og forsøkte å lokalisere de tre scenene, barene, Mesanin, hvor Meet and Greet skulle være, hva standen hadde å by på, hvor kunne man få kjøpt bonger og hvor toalettene var. Når dette var gjort, ble det til at de fleste bare ble stående utenfor hovedvenuen og lure, for dørene var lukket og vi fikk ikke gått inn før jentene var klare presis klokken 19:00.

Crucified Barbara består normalt av fire flotte svenske jenter som leverer deilig svensk hardrock. Her var de bare tre, da en av jentene (Ida Evileye) for tiden har fødselspermisjon og var derfor erstattet av en dude med skjegg. Funket greit det. Han var dyktig. En morsom god konsert som varmet et hardrockhjerte eller fire. Det var godt med folk allerede nå og mer skulle det bli.

Det var perfekt lyd på den aller første konserten til Trondheim Metalfest i de nye lokalene på Scandic Lerkendal. Jeg erindret litt lydproblemer under fjorårets «hotelfestival» nede på piren, og etter denne åpningen begynte jeg å tro på en riktig god lydmessig festival dette året.

Thrashfest Part I: Evile var et av bandene jeg hadde sett mest frem til å få se igjen på en scene. Liker dere kjapp riffklinisk thrash med klare referanser til det tidlige Metallica, da er Evile bandet for deg. Jeg var litt spent på hvordan «nygitaristen» Piers Donno-Fuller ville klare seg, men der var det null grunn til å være skeptisk. Han var minst like god som sin forgjenger Ol Drake. Soloene satt som støpt, riffene var kjappe og med både håret og smilet på lur, fremstod han som en meget dyktig gitarist. Bandet for øvrig fremstod som et erfarent og eminent liveband og det var gledelig å se at de knuste mine to foregående konsertminner med dem. De var ikke på noen måte dårlige på de to konsertene, men her på storscenen under Trondheim Metalfest rulte de stort. Lyden var så bra som den kunne bli og her var det kun fornøyde fjes å se etter at konserten ble avsluttet. Noen få av oss ropte på «Thrasher» etter annonseringen av siste låt og vi ble til vår store glede hørt. For min del ble Evile en knepen vinner av en god fredagskveld under årets metalfest.

Thrashfest Part II: Hellish Outcast er et band jeg også har hatt gleden av å ha sett noen ganger tidligere, men er litt usikker på om jeg har sett dem med Thebon på vokal. Han er en vokalist jeg liker godt. Har hatt gleden av å se ham noen ganger med Keep of Kalessin. Jeg storkoste meg med bandets siste album da det kom ut, så dette hadde potensiale til å bli en bra konsert. Og det ble det. Litt synd at vokalen glimret med sitt fravær i begynnelsen av åpningslåta. Det var en av de sekvensene jeg hadde sett mest fram til å få hørt live. Men det gikk ikke denne gangen. Kanskje jeg får peile inn neste konsert med bandet. Spillegleden var stor og den var synlig. Smittet over på et feststemt publikum og ja, det ble thrashfest igjen. Og det skulle det bli enda mer av neste dag.

Between the Buried and Me er vel ikke mitt favorittband, men musikken er likevel såpass bra at jeg hadde jeg sett meg ut bandets konsert under TMF 2015 som et av høydepunktene på fredagen. At Triosphere steppet inn på veldig kort varsel er imponerende. Trondheimsbandet imponerer hver gang de står på en scene og det gjorde de denne gangen også. Ida Haugland slutter aldri å imponere med sin kraftfulle vokal samtidig som hun smiler fra øre til øre. Absolutt en god konsert, men pga at jeg hadde sett for meg Between the Buried and Me og ikke Triosphere her, klarte jeg aldri å få den riktige tenningen denne gangen og det var ikke bandets feil. De spilte godt og ga jernet som vanlig.

Så var det nok en tur opp til scene tre og denne gangen svartmetalveteranene Khold. Et stapp fullt lokale med kø utenfor vitnet om at mange ville se Khold og de mange som fikk komme inn, fikk en meget god konsertopplevelse. Lyden var god og stemningen likeså. Selv havnet jeg helt bakerst og fikk ikke sett så mye. Valgte etter hvert å trekke ut i friluft, for det var ikke veldig frisk luft der inne.

Mens de fleste innfant seg foran hovedscenen der de bivånet Sabaton, valgte jeg å ta en tur innom Mesanin og hilste på guttene i Evile. Vi mimret litt fra den gangen de spilte på Hole in the Sky i Bergen før jeg valgte å vise min fulle støtte til de greske gudene i Rotting Christ oppe på scene tre.

Da konserten begynte, ble jeg litt overrasket over hvor mye folk som hadde tatt turen bort fra Sabaton og opp i høyden. Som da Khold spilte, var det kø utenfor inngangen. Rotting Christ leverte en knakende god konsert med relativ god lyd. Stemningen var høy, men det begynte temperaturen der inne å bli også og det var nødvendig med litt kjølende drikke for å holde ut i lengden. Rotting Christ burde vel strengt tatt spilt på en litt større scene, for her var det en god del fans som ikke fikk sett dem. Da grekerne avsluttet sitt sett, var konsertkvelden over for min del og den moroa med etterpåfester kunne begynne. Tydeligvis mente Sakis og hans venner i Rotting Christ det samme og for andre gang på to forsøk i Trondheim, havnet vi på samme etterpåfest. Men altså, hva som skjedde der, får du aldri vite.