KINGS OF THRASH – live in Trondheim
- Posted on 25-08-2026
KINGS OF THRASH/UNDER THE OAK
Anmeldt av Roger Hagerupsen
BYSCENEN
19 August 2026
TRONDHEIM
Bilder fra eventen:
Om vi går helt tilbake til 1980, så var det noen unge gutter som kalte seg Iron Maiden som var support for noen langt mer meriterte karer som kalte seg Kiss, å ryktene sier at unggutta spilte flettene av gamlingene i Kiss på den turneen.
Nå er gutta i UNDER THE OAK langt fra noen unggutter, og de knuste heller ikke kveldens hovedband KINGS OF THRASH. Men kveldens konserter fikk likevel tankene på gli tilbake til 1980. Men mer om det senere. UNDER THE OAK er ett band jeg aldri egentlig har sjekket ut. Men jeg må si det sitter fra første riff hos meg når de fyrer i gang kvelden med LOYAL TO THE CORE. Spillegleden er på topp og vokalist Jostein Sandaker er en jovial fyr som kan fortelle om både pissepauser og huskelapper som en konsekvens av høy alder i bandet. Men nevnte alder er det ikke mye å se til, da fyren kunne tatt på munkekappa og glidd rett inn i Candlemass. Fyren synger knallbra fra første til siste låt. Nå det er sagt er bandet ellers også tight, å med unntak av litt for lav lyd på bassen så var det knallbra lyd gjennom hele konserten. De kjører på videre med bl.a GRIM REAPER og WALLS OF PAIN, men når de velger Anthrax’s METAL TRASHING MAD som coverlåt får jeg lyst å bare løpe frem. Jeg har sjelden koset meg så mye på for meg ukjente supportband før, så når de avslutter med strålende RATTUS NORVEGICUS og CHAOS IN THE PIT er det ikke mye å klage på. Ironisk nok på en rolig onsdagskveld der publikum ikke ville være med på noe mosh pit.
Grunnen til at jeg nevnte Iron Maiden og Kiss i denne sammenhengen er at for min del ble dessverre hovedretten litt skuffende etter appetittvekkeren. Jeg synes lyden var helt rot fra første start på RATTLEHEAD, det ble heller ikke bedre utover konserten på tross av iherdige forsøk fra min side på å bevege meg rundt i lokalet. Gitarlyden spesielt var ille, å det var vanskelig å skille gitarene fra hverandre. Å basslyden var også for lav. Så det ble litt mye trommer. Noe annet som var veldig lav var vokallyden til vokalist Chaz Leon. Det ble tidvis mumling i beste Mustaine-stil (noe som kanskje var poenget for alt jeg vet). Så jeg merket det ga meg ikke den helt store opplevelsen dessverre. Setlist’en er det derimot ikke mye å si på. Siden både Ellefson og Young er i bandet spiller de like godt hele “SO FAR, SO GOOD…SO WHAT!” , så det er jo selvsagt kult å høre låter sjefen sjøl sjelden tørker støvet av. Ellers (med unntak av åpningslåten) er det låter fra “PEACE SELLS … BUT WHO’S BUYING?” og “RUST IN PEACE” (hoved set’et avsluttes med “Dawn patrol” og “Tornado of souls”). Også KINGS OF THRASH velger en cover, å de gjør en grei versjon av Maiden’s “Murder in the Rue Morgue”. De spiller også en egen låt i “Lockdown, som er verken dårlig eller bra, men får meg til å tenke at de kanskje burde lagt bort Megadeth arven og heller konsentrert seg om eget materiale i fremtiden. Når kvelden avsluttes med fantastiske “Peace sells ” klarer ikke engang den redde kvelden for min del. Skal man fokusere på det positive så er det selvsagt fett å se Ellefson (som jeg sist så i Trondheim sammen med HAIL! for masse år siden) og Young sammen på scenen, da jeg var for ung når de spilte i Megadeth, og spillegleden i bandet foran en litt glissen Byscenen denne onsdagskvelden er det heller ingenting å si på. Kommunikasjonen med publikum er bra kvelden gjennom. Ellefson kan fortelle oss om sine røtter i Trøndelag og frontman Chez Leon er svært så bevegelig og motivert konserten gjennom, selv om det føles litt som temu versjonen av Mustaine til tider. Hvor er Chris Poland når en savner han?