HOVE 2013 – Dag 1 – Tromøya

Okkultokrati
(16.30 Teltet)

Vi befinner oss i teltet, og det er klar for Hovefestivalens første «ordentlige» metal-konsert. Det er klart for Okkultokrati, et band med et navn som kan gi mange rare assosiasjoner. Men når konserten starter får man litt mer inntrykk av hva det dreier seg om, dette er hard rock. Langt svett hår som piskes opp og ned i voldsom hastighet og øl. Lyden preges av en forvrengt, tung bass, heavy metal-trommer og hard, grusende vokal. Måten det blir fremført på er også spesiell, musikken kunne like godt blitt spilt på en undergrunnskonsert i USA på 1980-tallet. Det låter tøft og hardt, og det er noe nytt.

Vi hører låter som Snakereigns og Invisible Ley fra den nyeste plata deres, Snakereigns. Okkultokrati har allerede rukket å bli et stort navn, og man skjønner hvorfor når man ser de live, band som dette ser man ikke ofte lenger.

 

The Heavy
(17.45 Hovedscenen)

Det er klart for årets andre konsert på Hovefestivalens største scene. Denne gangen er det britene i The Heavy som står for tur, været er perfekt for musikk, og det er litt publikum.  Bandet virker ikke akkurat så tunge som navnet tilsier, men de lager fantastisk stemning. Vokalist Kelvin Swaby har en herlig karisma som engasjerer til allsang, resten av bandet hjelper også til med funky blues/indie rytmer, veldig fyldig lyd. Publikum er en blanding av flere typer, folk som akkurat har våknet og vil få med seg litt stemningsfull musikk, folk som har fått seg et par øl og blodfans på første rad.

Vi hører låter som hiten How Do You Like Me Now, Big Bad Wolf og Don’t Say Nothing. Det er dette, og mer av de hardere bandene jeg føler Hove mangler i år, det er ikke gøy å se at Norges vakreste festival booker for å få mainstreamen med seg. Men det er jo en del bra også, blant annet The Heavy. En veldig bra start på dagen (for b-menneskene) og absolutt noe man kunne likt å se igjen.

 

Jake Bugg
(20.00 Hovedscenen)

Det er fremdeles ganske lyst klokka åtte, og 19-åringen fra Clifton ankommer relativt presist. Som det er blitt skrevet før, er det noe annerledes med Jake Bugg som tar deg med tilbake i tid, og gir en helt spesiell atmosfære over den store scenen. Dette er den tredje konserten på Hovescenen denne dagen, og det er helt greit med folk. Alt fra hipstere som har hørt to sanger, eldre mennesker som har kommet kun for å se Bugg og folk som har besøkt baren mer enn tre ganger denne kvelden lar seg rive med av den bestemte vokalen, og riff som virker som om de ble skrevet lenge før gutten på scenen selv ble født.

Vi hører låter som Fire, Lightning Bolt og hans største hit hittil, Two Fingers som virkelig setter stemningen.  Han virker kanskje noe overlegen og lite engasjert, men om dette kommer av attitude eller dyp konsentrasjon i og med at han spiller på Hovefestivalens største scene i en alder av 19 år blir for dumt å prøve å gjette seg fram til. Jake Buggs popularitet har vokst enormt på kort tid, og dette er et navn vi mest sannsynlig kommer til, og vil se mye av i fremtiden.

 

Kings of Leon
(22.30 Hovedscenen)

Sola begynner å forsvinne ute på Tromøya, og vi er klare for årets første headliner-konsert med etterlengtede Kings of Leon. Med et band som dette forventer de fleste god stemning samme hva, og de fleste er også her. Fra første sang mottar de fire gutta med etternavn Followill god respons fra publikum, på første rad er det uavbrutt hopping og fektende hender hele kvelden. Et energisk lysshow gir underholdning for de som ikke er her for musikken, og om du har drukket eller ikke innfrir bandet stort sett forventningene om god stemning.

Vi får en smakfull miks av sanger servert, men ingen overraskelser. De obligatoriske hitsene som Use Somebody, Sex On Fire og Radioactive er med, men også mindre populære låter som Knocked Up, Notion og Crawl høres. Er du fan er nok dette en fantastisk konsertopplevelse, men er du ikke verdens største fan blir det mye venting på «den dærre sex on fire». «It’s been too long, we’d rather be with you, but we got to go» sier en svett Caleb Followill, og setter i gang "den dærre".