MUMFORD AND SONS – Oslo – Oslo Spektrum

Menneskene som har gjort Mumford & Sons’ første konsert i Norge utsolgt, fyller Oslos gater ved Oslo Spektrum så langt øyet kan se. Endelig åpner dørene og endelig starter første oppvarmingsband akkurat 19.30.

Half Moon Run er et nokså ukjent band fra Montreal i Canada. En ting kan mange av publikumerne være enige om, Half Moon Run burde ikke være så ukjente. Med vokaler som fanger publikum fra første lyd og en imponerende tilstedeværelse og energi på scenen, ga de tre mennene det norske publikummet bakoversveis og vi ga de en del nye fans tilbake.  "Such a pleasure to be here" sier bandet og vi var helt enige. Etter en halvtimes tid forteller vokalist Devon Portielje "Last show on the tour with Mumford & Sons. Best show. You guys are kinda crazy" og de forlater dessverre scenen.

20.10 går Mystery Jets på scenen og dette er en liten nedtur fra forrige band. Musikken er ganske lik Half Moon Run, pluss litt mer rykninger i dansefoten, men det er allikevel noe som gjør disse mindre bra. Men allikevel imponerer de fra første sekund da vokalisten kommer hoppende inn på scenen på krykker og ikke lar dette stoppe han fra å ta av på scenen.  Mystery Jets er også ganske ukjente, de har noen ivrige fans i salen, men de får omtrent 9000 stk til å danse. Trommisen står på stolen ved trommene og spør "Oslo, are you ready to dance?" og Oslo danser.

21.15 entrer mennene som folk har kommet fra alle Norges kanter for å se, Mumford & Sons. Utsolgt, første konsert i Norge og Oslo og siste konsert av turneen. Britene starter med låten Babel, fra albumet med samme navn og 9000 menn og kvinner er lykkelige og senker skuldrene for endelig står Mumford & Sons på scenen foran de. Neste ut er den kjente låten I Will Wait og allsangen til publikum er på kanten til å overdøve vokalist, Marcus Mumford.

Gutta i Mumford & Sons har et enestående talent og har noe helt eget rundt deres musikk, og dette har gjort de såpass store på kort tid. White Blank Page starter med vokalist Marcus Mumford alene i lyset med litt gitar og her får man høre og se hvor sterk stemme denne mannen virkelig har. Svært få kan måle seg med et så stort talent og spesiell stemme. Hele salen er helt stille og all oppmerksomhet er rettet mot dette talentet under denne sangen. Flere ganger i løpet av konserten, fremføres lite lyd som bandet allikevel klarer å gjøre såpass stort.

Salen er dekorert med kulelys som et seil i taket over publikum. Et godt eksempel på at det enkle ofte det beste. Lyset kommer i bølger og danser etter musikken like mye som publikum, og det er helt nydelig å se på. Lysene fra scenen rettes flere ganger mot publikum i høydepunktene av sangene og det er da man virkelig ser hvor stort dette er. Hvor store Mumford & Sons er og hvor stort det er for mange at de faktisk er på konsert med de. Også de fleste med sitteplasser står, skriker, griner, vifter med armene og synger med til sanger som Little Lion Man, Lover of the Light, Below My Feet, Dust Bowl Dance og The Cave.

Før kveldens konsert har britene lært seg hvordan bli venn med det norske publikummet. Nemlig å si at Norge er bedre enn Sverige. Dette bekrefter bandet med å fortelle at det er flere på konserten i Norge enn i Stockholm, hvor de spilte dagen før. Som om det ikke var god stemning fra før, ble det det etter denne fortellingen og bandet lykkes med å bli venn med nordmenn.

1,5 time etter Marcus Mumford, Ben Lovett, Winston Marshall og Ted Dwane gikk på scenen, avsluttes turneen og konserten i Oslo med en felles låt med Half Moon Run og Mystery Jets. 9000 nordmenn går hjem usikre på om de faktisk nettopp hørte de live, pga hvor bra det var, eller om de hørte Mumford & Sons på plate.