SLAYER, MEGADETH – Oslo – Sentrum Scene

Jeg ble overrasket over den manglende køen, siden konserten var utsolgt. Men det at dørene åpnet 1900, mens det stod 2000 på billettene bidro med sitt. Men, da Megadeth startet sitt rundt før ni, var det i hvert fall folk nok til at det ikke føltes helt teit. Og med den forferdelige konserten fra Tuska 2010 dessverre i minne, var jeg redd for at dette skulle føles helt teit. Men neida, Megadeth overbeviste med spilleglede, et og annet smil og flotte låter. Lyden var meget god, og variasjon mellom nytt og gammel materiale gjorde hele gigen til en flott opplevelse. Altså, stemmen til Dave Mustaine er ikke noe som gjør livet mitt bedre, men den var ikke sur mer enn et par plasser denne kvelden. Dermed kunne vi konsentrere oss om det viktigste, nemlig låtmaterialet og soloene. Du verden, dette er musikere av høy klasse og jeg som vanligvis ikke liker gitarronking satt der jeg satt og koste meg gjennom solo etter solo. "Hangar 18" er i så måte en låt som skulle tilfredsstille de aller fleste. La meg i tillegg nevne at det satt en fyr like bak som tydeligvis har blitt oppfostret med Megadeth på tåteflaska. Han sang faen meg med på absolutt alle låtene, han sang mye bedre enn Mustaine og han "du du du deliduet" seg gjennom alle soloene. Det ble nesten som surround…

Slayer har jeg vel sett rundt 10 ganger nå, og egentlig med mindre og mindre innlevelse. Derfor var jeg egentlig ikke særlig på hugget, men heller avventende. Det første jeg la merke til er at trommene er godt mixet denne kvelden, både for Slayer og tidligere Megadeth. Gitarene var feiende flotte, og Tom Arayas vokal var overraskende konsistent. Det ble mindre roping enn det jeg har hørt tidligere på 2000-tallet. Kanskje har nakkeskaden hans ført til at han har fått mer kontroll på stemmen, i og med at headbanging utelates helt fra hans side? Han synger, smiler og ser ut til å trives godt. Soloene til Kerry King er på plass. Jeg må humre til hans positur under soloene. Han står likeens i 90 % av disse, og ser urteit ut. Men lyden er finfin og soloene hans har sjelden hørtes så bra ut. Det som allikevel gjør denne kvelden til en kveld utenom det vanlige i Slayer-land, er soloene til Gary Hold. Siden Hannemann er syk, var det Exodus’ Gary Holt som stod for soloene til Hannemann. Dog, dette var absolutt ikke de helt vanlige soloene. Jeg synes det er kult av Slayer å la mannen få lov til å spille, fremfor at han for enhver pris må kopiere det Hannemann gjør. Og dermed ble velspilte soloer for en gang skyld noe vi kan sette pris på i forbindelse med en Slayerkonsert.

Bandet spilte både nytt og gammelt, og vi fikk låter helt tilbake fra "Show No Mercy". Det at de bryter opp "Postmortem" og "Raining Blood" burde det vært skuddpremie for, men vi overlevde både dette og flotte låter som "Silent Scream", "Dead Skin Mask", "South Of Heaven" og selvsagt "Angel Of Death". Og med en lyd som var klinkende klar forlot jeg Sentrum med lys i blikket. Herlig!

www.rockefeller.no