BRUTAL ASSAULT 2010 – Dag 2 – Tsjekkia

Første band ut i solsteken på fredagen er finske Catamania. Bandet fikk de relativt få oppmøtte bra med seg. Lyden er godkjent. Vokalist og frontfigur Ari gjør en bra jobb og drar med seg publikum som best han kan. Som helhet fungerer deres midtempo black metal bra, og deres konsert er godkjent som et av de åpnende bandene denne dagen.

Neste band ut er Amerikanske Monstrosity. Uten særlig kjennskap til bandet på forhand må vel dette for undertegnede betegnes som festivalens mest positive overraskelse. Lyden var blant festivalens beste, fremførelsen av amerikansk death metal var upåklagelig. Men best av alt; vokalist Mike Hrubovcak viste seg å være en death metal vokalist i særklasse. Helt klart en meget bra konsert.

Finske Kalmah oppsto vel i kjølvannet av Children of Bodom, og det skulle vise seg å ikke være det eneste disse finnene hadde til felles med CoB. Bra respons fra publikum, men lider dessverre gjennom hele konserten av alt for dårlig lyd.

Japanske Sigh hadde bra oppmøte for å være en relativt tidlig konsert. Det er tydelig at bandet har en del hardcore fans til stede da de drar i gang med sin særegne symfoniske black metal. Det er kun sanger fra de siste to albumene som blir presentert, men disse fungerer da også ganske bra i live sammenheng. I tillegg til vokalist Mirai har også bandet fått med seg kvinnelige vokalist og saksofonist Dr. Mikannibal på siste album. Hennes death vokal fungerer bra ved siden av Mirai’s black vokal. Disse to vokalene kom nesten bedre til sin plass live enn på siste skive. Det er litt grumsete lyd gjennom konserten, men alt i alt er konserten godkjent. Sceneshowet besto av drypping av stearin på Dr. Mikannibal’s lettkledte kropp, brenning av bibler (Det var en sort bok i hvert fall) og blåsing av flammer. Dr. Mikannibal er nok festivalens eneste som klarte å ødelegge en monitor da hun antente både den og seg selv under flammeblåsingen. Alt gikk heldigvis greit, da Mirai lynraskt slukket brannene med vannflasker. Alt i alt et vellykket show med masse action.

Fredagens første store konsert etter mørkets frembrudd var Devin Townsend. Dessverre for Townsend åpner himmelen seg (bokstavlig talt) da første sangen starter, og tidenes skybrudd skyller over plassen som i løpet av sekunder blir forvandlet fra metal-idyll til gjørmebad. Heldigvis er skuren over i løpet av 20 minutter, og folk kan sees strømme ut av ølteltet og tilbake til konserten. Konserten er den ensete under festivalen som gir følelsen av å være tilstede under et stadionrock type band. Townsend fremstår som sikkerheten selv der han prikkfritt fremfører sin crossover-metal med elementer fra pop, rock og ekstremmetal. Mimikken hans er uslåelig der han i det ene øyeblikket er mad scientist, i det neste klassens klovn, for deretter å forvandles til hardcore ekstrem metal vokalist. Townsend‘s schizofrene utrykk fungerer til de grader. Konserten er uhyre profesjonelt fremført.

Deretter var det duket for det mange hadde kommet for å se denne fredagen, nemlig Cannibal Corpse. For de som har sett bandet før, vet man hva man får. Lyden var topp, fremførelsen var som vanlig upåklagelig og publikum var med fra første til siste tone. Allikevel, når det gjelder Amerikansk death metal, så var det nok Monstrosity som trakk det lengste strået under årets BA. 

Ihsahn avløser kannibalene til nok et fullt oppmøte på festivalplassen. Responsen er bra fra folkehavet da Ihsahn med backingbandet Leprous setter i gang. Lyden er bra, dog en smule skranglete, men det er jo i tråd med lyden på albumet. Så alt fungerer som det skal. Alle gjør en bra jobb og fremførelsen er også godkjent.

Aura Noir har fått æren av å avslutte fredagen, og går på scenen rundt klokka 02:00. Første låta går unna uten lyd fra gitaren, men på de to neste er lyden der den skal være. Dessverre var dette det beste Aura Noir skulle få av lyd denne gangen. Gjennom hele resten av konserten falt gitaren ut og inn. Det ble lange opphold mens teknikere forsøkte å fikse problemet. Da hjelper det ikke stort at frontfigur Apollyon tar seg en røyk og stiller seg i bakgrunnen. Mang en gang har slike tilfeller blitt reddet av et band som opprettholder kontakten med publikum og holder stemningen oppe. Apollyon er tydelig ikke den største entertaineren, noe som bare gjør de tekniske problemene mer frustrerende for både teknikere, gitarist og publikum. Til slutt blir en ok lyd fisket frem og Aura Noir avslutter konserten i velkjent stil. Synd for dem, men det som ble fremført var i hvert fall ganske fornøyelig. Det var nok ingen som dro hjem veldig skuffa denne kvelden. Kanskje bortsett for Blasphemer da, som kanskje led mest av alle. Spillet hans glimret da han slapp til, så han gjorde definitivt det beste han kunne, forholdene tatt i betraktning.