CHURCH OF MISERY – Oslo – Elm Street

CHURCH OF MISERY – Oslo – Elm Street

Da jeg for et par uker siden så Urgehal, var jeg sikker på at årets konsert på Elm var unnagjort. Men slik skulle det altså ikke bli, da Japanerne i Church of Misery brakte stemningen på Elm Street til nye høyder.

Gutta i Resonaut gjorde en god jobb som oppvarming og satte tonen for kvelden med sin doom rock/metal. Med bare trommis, to gitarer og vokal lagde disse tre karene en imponerende lydvegg med trøkk som hovedingrediens.

a9ee480ff8aa110c540d35b271bb2230.jpg

Dette trøkket ble ivaretatt da hovedbandet entret scenen, mens stemningen umiddelbart ble løftet tett opp til de asbestbefengte takplatene over miniscenen på Elm. Mye takket være frontfigur og vokalist, Yoshiaki Negishi. Han var overalt denne kvelden, og en fremvisning av flere metal/(p)sykedeliske ansiktsutrykk har jeg sjelden sett på noen scene. Energien og innlevelsen til Negishi var upåklagelig, særlig siden kommunikasjonen med publikum ble redusert til kroppsspråk og mimikk. Om dette var kalkulert eller nødvendig på grunn av utilstrekkelig engelskkunnskap er uvisst, men det spilte heller ingen rolle. Negashi var opp i trynet på publikum ett titallsganger i løpet av konserten. Det trengtes ikke ord for å overbringe budskapet Church of Misery leverte denne kvelden. Gitarist (importert fra USA) Tom Sutton var også bra med på å dra opp stemningen. Med to energiske karakterer på scenen ga det seg nesten selv at trommisen og bassisten holdt fokus på stødighet og trøkk, mens de holdt seg relativt i ro på den minimale plassen som var igjen til disse. De lykkes utvilsomt meget bra med sine respektive arbeidsoppgaver, og bandet utstrålte spilleglede der de fremførte sin 70-talls inspirerte doom/psykedeliske metal. Bandet fortjener helt klart mer oppmerksomhet. I livesammenheng er de stødige, originale og gir alt.

Hvor populære de er i hjemlandet er uvisst, men antakelig ikke stort mer enn her. Det faktum at Japan har vent ryggen til Amerikansk og Europeisk metal de senere år, og heller retter fokus mot Japanske band, har resultert i en oppblomstring av nye Japanske metal band. Dessverre blir disse sjelden promotert noe særlig utenfor hjemlandets grenser. Church of Misery virker å være på vei gjennom et nåløye i så måte. Vi får bare krysse fingrene og håpe att denne turneen blir med på å sette bandet på metalkartet. Neste gang håper jeg å se de på en større scene. De har utvilsomt payed their dues nå.

For de av dere som er interessert i Japansk metal kan følgende band være verdt å sjekke ut: Gonin-ish (Prog Metal), Sigh (Black Metal), Shadow (Death Metal), Intestine Baalism (Death Metal) og Sex Machineguns (Speed/Power Metal).