INFERNO 2010 – Dag 1 – Rockefeller & John Dee

Nifrost: Sognametall iført strikkekofter av beste norske merke. Bandet hadde det morsomt på scenen, noe som smittet over på publikum, og det hele ble en riktig så trivelig konsert. Det var ytterst få som forlot John Dee under konserten og det kom til folk hele tiden, og det er sjelden et åpningsband på John Dee har så mye folk. Bandet hadde en engelsk tekst, noe bandets vokalist gjorde en morsom greie ut av, noe som skapte latter, og det ble enda triveligere. Bandet spilte bra i tillegg, så her var det ingenting å klage på.

Madder Mortem: En hoppende og strålende opplagt Agnethe Kirkevaag herjet vilt på scenen og viste en utstråling uten like. Madder Mortem spilte glimrende og ga Infernopublikummet en herlig offentlig åpningskonsert på Rockefeller. En tvers igjennom herlig konsert med et variert og godt låtutvalg. Ståbasslåta slo virkelig an blant publikum og var en av kveldens høydare, kanskje den største av dem alle.

Svarttjern: Stavttjern spilte på et stappfullt John Dee og de serverte ildsint kjapp black metal, slik bare norske band får til. Bandet er fra Oslo og har spilt en del konserter i hovedstaden i det siste. Likevel et av de banda som trakk mest folk nede på John Dee denne kvelden. Bandet leverer til tusen, selv om man som svartmetalkonsertgjenger har sett band som ligner mye før, flere ganger.

Eyehategod: Amerikanere med tydelig høyt inntak av ulovlige substanser. Hadde litt problemer med å stå stødig, men serverte likevel en mektig konsert. I de tyngste og tregeste partiene visste du aldri når neste riffet kom. Uvisst om bandet selv visste det også. Det var de tregeste partiene som var best, men også de gjentakende litt raskere partiene var mektige. Ikke så sikker på at for mange av Infernogjengerne kjente for godt til bandet før konserten, men de som tok seg tid til å se dem, kjenner dem nå. Blytungt.

Deminic Resurrection: Indisk death metal er ikke hverdagskost i Norge, men disse 5 inderne storkoste seg på sin 10-årsdag som band på John Dee. Ikke all verden til death metal, men de prøvde og hadde en del kule ting i låtene sine. Sprikte vel mye i stilen og det var omtrent umulig å finne referanser i musikken deres. Ikke helt like metal som resten av banda med billige innendørs fotballsko og muligens verdens største armbåndsur på bassist.

Belphegor: Sist Belphegor spilte på Inferno var i 2003, den gang med forferdelig lyd. I år var lyden bedre, men ikke all verden oppover i etasjene. Helmuth gjør det han kan for å prøve å være den slemmeste gutten i klassen, men det blir for påtatt og nesten på grensen til det latterlige. Musikalsk derimot leverer han og det "nye" Belphegor en bra konsert. De nye låtene funket godt live, men personlig synes jeg det ble for mange fra den siste skiva.

Spearhead: Spearhead tok over for The Psyke Project, som måtte trekke seg på grunn av et akutt sykehusbesøk for bandets vokalist. Illsint deaththrash, der dessverre trommisen ikke helt hadde dagen. Han maktet ikke å holde følge med resten av bandet og da blir musikk lite bra. Lite folk var det også på John Dee under denne konserten. Dårlig erstatter.

Finntroll: Hvorfor Finntroll har så mange fans og hvorfor Finntroll spiller på så mange festivaler, denne gangen på en extreme metal festival som Inferno, er for meg uforståelig. Bandet er ikke særlig samspilte, det låter alt annet enn tight og låtene deres er mer morsomme enn bra. Klarer likevel å skape et fantastisk liv blant publikum, så det forsvarer kanskje bookingen av dem til Inferno.

Nachtmystium: Amerikansk black metal slår sjelden an utenfor de amerikanske grenser. Nachtmystium er et av få unntak, og klarte det ingen andre band klarte denne torsdagen, nemlig å trekke så mye folk til John Dee at mange ble stående utenfor å vente i kø. Musikalsk vet jeg ikke helt hva som gjør at folket liker dem, for riffene blir veldig ensformige og vokalen det samme. Det er veldig intenst på en amerikansk metalmåte, kanskje mer masende enn intenst, og etter 3 låter fikk noen andre min plass på John Dee.

Marduk: Med konserten i 2006 friskt i minne der Marduk opplevde Rockefeller på sitt aller verste lydmessig, hadde jeg ikke de helt store forventningene til kveldens headliner. Jeg tok kraftig feil, for dette ble en forrykende konsert. De åpnet med "With Satan and Victorious Weapons" og derfra og ut ble det en maktdemonstrasjon fra Marduk. De viste seg verdige headlinerspotten og vel så det. Primordials Alan A Nemtheanga kom inn og gjorde en herlig duett med Mortuus på slutten av konserten. Det var nesten uvirkelig å se slik spilleglede fra Marduk, normalt et av verdens sinteste black metal band, men Mortuus, Devo, Morgan og Lars storkoste seg, noe også de mange fremmøtte gjorde. En herligere avslutning på en festivalkveld enn dette, skal du lete lenge etter.