YES – Oslo – Sentrum Scene

Med skyhøye forventninger før legendariske Yes skulle entre scenen, kunne fallhøyden vært stor. Men fra første tone satte de standarden og det var duket for en progfest av de sjeldne.

Uten oppvarmingsband hadde et nesten fullpakket Sentrum Scene ventet i en og en halv time før Yes dro i gang med en av sine desidert største hits, Siberian Khatru.

Lyden var upåklagelig skrudd hele kvelden, låtene ble spilt med kirurgisk presisjon og spillegleden til disse tre 60-åringene + to unggutter (i 40-åra riktignok) var over all forventning. Showet oste rett og slett av profesjonalitet og rutine. Sammenlignet med siste Dream Theater gig i spektrum (om en sammenligning skal gjøres med noe gjengse metallhuer stort sett har ett forhold til), var fremførelsen til disse gamlingene langt mer utagerende.

Låtvalget var også med på å trekke stemningen opp, med ett godt utvalg forankret i bandets katalog fra 70-tallet. Kun tre låter, fra henholdsvis 1980 og 1983, viste en noe nyere side av bandet. Mens alt etter 83 var droppet. Klassikere som tidligere nevnte Siberian Khatru, ble servert på samlebånd: Tempu Fugit, Astral Traveller, And You And I, Maschine Messiah, Heart of the Sunriser og Roundabout. Før kvelden ble avrundet med Starship Trooper.

Alt i alt var det lite å utsette på kveldens konsert. Stemningen blant publikum var på topp med trampeklapp mellom låtene. Godlåtene kom som perler på en snor, og rent teknisk sett briljerte Yes som forventet. I tillegg ble vi presentert med både tromme- og gitarsolo som ikke var for lange, men heller konsise og imponerende utført. Det var nok ingen som gikk skuffet hjem denne kvelden. Terningkastmessig var konserten uhyre nærme en sekser. Noe den muligens hadde blitt tildelt av andre, ikke fullt så metallfikserte fans som undertegnede.