TRONDHEIM ROCKFÆST 08 – Trondheim Torg

"Velkommen til verdens første Trondheim Rockfæst" sa Morten "Diesel" Dahl da han ønsket de mange tusen fremmøtte velkommen til en skikkelig 80-tallsfest med Thin Lizzy og Def Leppard på Trondheim Torg. Det faktum at Melodi Grand Prix finalen gikk på TV og at Rosenborg spilte hatkamp på Røkkeløkka, så ikke ut til å stenge folk inne. Det var stappe fullt innefor gjerdene på torget og det var ikke et eneste surt fjes å se noen steder (Tror ikke de tilreisende moldenserne hadde fått med seg hva resultatet av hatkampen ble). Det var god gammel 80 talls softrocknight i Trondheim og det virket som om alle sammen i hele Midt-Norge som likte denne musikken for 20 til 25 år siden hadde vært i klesskapet og plukket fram finstasen og tatt turen inn til byen for å feste litt sammen med likesinnede. Det var mye hår som seg hør og bør når det er 80 tallskonsert/fest, de krydde av Def Leppard, AC/DC, Motörhead, Thin Lizzy og diverse andre t-skjorter med gamle favorittband og det var kanskje en og annen trang jeans eller skinnbukse som ikke hadde det så veldig godt med seg selv der de ble brukt for første gangen på mange mange år. Slikt må man forvente når det er fest på torget og fest ble det, men for oss pressefotografene ble det ikke helt hva vi hadde forventet oss. Def Leppard, eller managementet deres, viste seg nemlig å være noen skikkelig særinger. Fotopassene vi hadde fått utdelt ble ugyldiggjort, kun 3 fotografer valgt av bandet fikk komme inn i fotopit og de nektet det lokale Pøbb t Pøbb Band å spille i pausen mellom Thin Lizzy og deres egen konsert. Vel er Def Leppard store, men de får jaggu finne seg i at folk må få gjort jobben sin og de kan heller ikke nekte band å spille på en festaften som dette skulle være. Men gamle engelske grinebitere som er redde for at lokale helter skal spille skjorta av dem, ødela ikke for de nesten 6000 som hadde løst billett til kalaset, for det ble fest, en skikkelig morsom en også.

Da jeg ankom torget en liten time før Thin Lizzy skulle gå på scenen, var Pøbb t Pøbb Band allerede godt i gang med oppvarmingen av publikum fra den lille scenen ved området kalt Norway Rock Cafe. Bandet, som består av Trond Bakken og Petter Selliseth på hver sin gitar, spilte coverlåter av band som Whitesnake, Toto, Deep Purple og TNT. Gutta er dyktige musikere og vokalister og kjørte på med humor og en kraftig dose selvironi mellom låtene og etter som de spilte låter de aller fleste på torget kjenner, ble dette nostalgi på høyt plan. Innimellom all musikken og humoren, fikk de også spredd litt info om hvor alt befant seg på torget. Pølseselgeren fikk reklame, det ble informert om ølbongsystemet og ellers hva som befant seg innenfor gjerdene på torget. Alt dette var med på å forenkle ting veldig og man unnslapp kødannelse. Beklageligvis var det en kø som var lang og beveget seg i sneglefart. Det var dokøen og der var nok ikke arrangørene helt heldige. Det var greit at ølsalget gikk unna så det sang, men når folk har inntatt sin drikke, vil denne væsken ut igjen, og da blir det lenge å stå oppimot en halvtime i dokø. Det er veldig lenge faktisk, bare prøv selv. Der kunne nok arrangørene ha tenkt litt annerledes, men det var sikkert ikke helt enkelt med tanke på plassbehovet de mobile toalettene trenger.

Bandet Best of Rock tok over etter hvert på den lille scenen og ga publikum en røffere coverlåtkonsert. Det var stort sett låter som lå i samme gata som de låtene Pøbb t Pøbb Band hadde gitt oss tidligere, men de var røffere, friskere og hardere og fremført av et helt band der gitarsoloene helt klart var den største gevinsten publikum satt igjen med.

Da klokka begynte å nærme seg 20:20, dukket endelig Thin Lizzy opp på scenen. Thin Lizzy, navnet klinger godt fremdeles selv om bandets originale vokalist Phil Lynott døde i 1986, og det er mange fans som mener at Thin Lizzy døde den dagen Phil Lynott døde. Men bandet lever fortsatt og etter å ha sett og hørt denne konserten med dette legendariske bandet, er jeg ikke i tvil om at det fortsatt er liv i de gamle gubbene. Soloene satt løst, låtene var kjente og kjære, bandet koste seg i den trønderske kveldssola og folket på torget hadde en knakende god konsertopplevelse. Vi fikk den obligatoriske trommesoloen der en spinnvill Tommy Aldridge gjorde siste halvdelen av soloen med bare nevene. John Sykes og Scott Gorham herjet vilt med gitarene og "The Boys are Back in Town" var valgt som åpningslåt. Kort sagt så ble dette bedre enn forventet og da bør ingen klage på noen ting.

Som tidligere nevnt ble det ingenting av pausemusikken, så da ble det å vente til Def Leppard dukket opp på scenen. Selv gjorde jeg min stille protest etter å ha blitt degradert av bandet ved å stille meg helt bakerst. Jeg oppdaget at ikke alle var like interessert i bandet der bak, men de skulle nå i alle fall skryte på seg at de hadde vært der da det skjedde. Det tok ikke så lang tid før gutta var framme på scenen og åpnet med "Rocket". Derfra og ut var publikum i Trondheim i Joe Elliots hender. Han og resten av bandet eide scenen og nesten alle de fremmøtte så lenge konserten varte. Låtene deres er kjent for de fleste og allsangen satt løst. "Animal" ble også servert før vi fikk den første av 3 låter fra bandets siste album "Songs From the Sparkle Lounge". Jeg mener det var "C'mon C'mon" vi fikk høre og den vitnet om at bandet faktisk har frisknet til etter 2 heller labre album i "X" og "Yeah!".
Det var egentlig ikke noe storstilt show gutta ga publikum. De spilte låtene slik vi kjenner dem og således ble dette bare en konsert uten de helt store overraskelsene. Likevel storkoste folket seg med "Love Bites", "Pour Some Sugar on Me", "Photograph" og ikke minst "Let's Get Rocked". En flott konsert som ikke gnistret, men den var prikkfri og så nært skivene lydmessig som det omtrent er mulig å gjenskape på en scene.

Som nevnt fungerte ikke dokøen noe særlig, men bortsett fra det og de litt lite profesjonelle engelskmennene som nektet oss med kamera å ta bilder, så ble dette den festen det ble sagt at det skulle bli. All honnør til arrangørene og de mange frivillige og all honnør til de nesten 6000 som kom og gjorde dette til en hærlig fæst. Ser dere igjen til neste år.

Den snille fotografen som har stått for alle bildene er Kurt Vaagen.